Redigerer Dialekt (avsnitt)

==Skillelinjer innen et språksamfunn==
{{hovedartikkel|Norske dialekter}}
En dialekt kan skille seg ut på svært mange ulike nivåer. Nedenfor følger noen eksempler fra norsk språk, og disse finner sine paralleller i språk verden over.

===Grammatiske forskjeller (morfologi)===
Dialektene kan ha ulike grammatiske kategorier. I norsk er det for eksempel kjent at bergensk ikke har [[hunkjønn]], som ellers er svært vanlig i [[norsk]]e dialekter, i [[nynorsk]] og til dels i [[bokmål]]. Noen dialekter i Norge skiller mellom [[nominativ]] og [[dativ]] i [[substantiv]]er, noe som ikke brukes i de fleste dialekter og i de offisielle målformene. Å sluke endelser ([[apokope]]) er et annet hyppig forekommende fenomen.

===Fonetiske forskjeller (fonologi)===
Lyder i språket kan tjene som målmerker. Eksempelvis finnes den såkalte tjukke l-en på [[Østlandet]], i [[Trøndelag]] og i deler av [[Møre og Romsdal]] og [[Nordland]]. [[Palatalisering]], slik som «hannjhunnj i bainn» finnes fra nord på Østlandet og nordover. Tonefallet i språket er ofte også distinkt; mens nordlendinger avslutter et spørsmål med en lavere tone, avslutter østlendingene en vanlig frase med en høyere tone. Noen dialekter mangler en spesiell lyd, for eksempel finnes det en del dialekter som erstatter alle y-ene med i. For utenforstående blir det da selsomt å bli invitert til å overvære premieskyting.

===Setningsoppbygging (syntaks)===
Setningsoppbygging kan også variere fra dialekt til dialekt. Et eksempel er setningen «Hvor kommer du fra?» som på for eksempel nordnorsk kan bli «Kor du kjæm fra?».

===Vokabular===
Ordforrådet kan også variere. 
* Et ord kan være helt ulikt. Et eksempel er det nordnorske ordet ''tua'', som betyr klut
* Et ord kan være en variasjon av det samme ordet, slik som ordet ''ask'', som betyr eske på Toten.

===Dialektgrupper===
Et enkelt språklig fenomen, slik som f.eks. tjukk l eller a-endelse i [[infinitiv]] kan gjengis på et kart. Det kan trekkes ei linje mellom de stedene et fenomen finnes og ikke finnes, for eksempel tjukk l. Denne skillelinja kalles en [[isogloss]]. I Norge kan man ofte høre forskjeller mellom sin egen grend og den neste få kilometer borte. For å systematisere, snakker man derfor om dialektgrupper. Disse dialektgruppene har riktignok forskjeller innbyrdes, men de er små. Ikke-trøndere hører ofte ikke forskjell mellom ulike dialekter i Trøndelag, mens trønderne selv hører forskjellene med en gang.

Hvordan man skal dele inn dialektene i dialektgrupper, er imidlertid lingvistene ikke enige om. For eksempel deler noen [[lingvistikk|lingivister]] norske dialekter i to hovedgrupper:
* Vestnorsk: Dialektene på [[Sørlandet]], [[Vestlandet]] opp til [[Romsdal]] og [[Nord-Norge]].
* Østnorsk: Dialektene på [[Østlandet]], i [[Trøndelag]] og på [[Nordmøre]].
Denne oppdelingen er basert på at østnorske dialekter har såkalt [[kløyvd infinitiv]] (noen infinitiver ender på -e, andre på -a), mens i de øvrige har infinitivene alltid samme endelse, -e, -a, eller ingen.

Andre bruker mer sammensatte kriterier, og deler dialektene inn i eksempelvis:
*[[Nordnorsk]]
*[[Trøndersk]]
*[[Vestlandsk]]
*[[Østlandsk]]