Redigerer Diagnose (avsnitt)

== Å stille en diagnose ==
Å '''diagnostisere''' er å bestemme og klassifisere en årsakssammenheng (for eksempel hva som forårsaker en pasients [[lidelse]]r). Resultatet kalles en ''diagnose''.

Det typiske hendelsesforløpet er at en person med en eller flere uvanlige symptomer oppsøker en [[lege]] og forteller om sine plager. Legen undersøker gjerne personen klinisk og fremstiller så en [[hypotese]], som kan omhandle én eller flere lignende diagnoser. Listen over sannsynlige diagnoser kalles [[differensialdiagnose]]r og er basert på den tilgjengelige informasjonen legen har i øyeblikket. Legen vil videre derfor teste pasienten for å få bekreftet eller avkreftet ulike differensialdiagnoser, inntil hen kan konkluderer med én bestemt diagnose. Testene kan inkludere ulike prøver (for eksempel blodprøver, elektroniske og fysiske tester) og uttesting av medikamenter. Den såkalte [[indotesten]] er en sånn medikamentell test, som tester for respons av legemidlet [[indometacin]] mot [[trigeminal-autonome hodepiner]]. Det kan derfor ta tid å stille riktig diagnose. I kompliserte tilfeller kan det ta flere år å få rett diagnose. I sånne tilfeller behandler gjerne legen pasienten bredt. Når legen har konkludert er diagnosen satt og konkret behandlingen av lidelsen kan ta til.

For mange pasienter er det viktig å få en diagnose så raskt som mulig, både av behandlingsmessige og økonomiske årsaker. Mange diagnoser er utløsende med hensyn til økonomiske støtteordninger og [[uføretrygd|uførhet]].

En diagnose trenger ikke å være identisk med lidelse. Diagnosen er en språklig størrelse, noe som illustreres godt om vi tenker på at homofili for ikke så mange årene siden var en egen psykiatrisk diagnose. Selv om diagnosen nå er borte, er mennesker fortsatt homofile. Diagnosene er heller ikke avgrensede [[entitet]]er – det er de kun i navnet. Se artikkelen «Klassifikasjonssystemer og diagnostisk praksis» i psykologitidsskriftet ''Impuls'' 1/2003<ref name="Rognes (2003)"/> som forteller at det er 256 måter å «være borderline» på. 

I Norge og internasjonalt benyttes [[International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems|International Classification of Diseases]] (ICD) som kodeverktøy for å klassifisere sykdom. Gjeldende versjon er [[ICD-11]], utgitt i 2022.