Redigerer Diabetes (avsnitt)

==Diabetestypene==
=== Diabetes type 1 ===
{{Utdypende|Diabetes type 1}}
Diabetes type 1, også kjent som insulinavhengig diabetes eller barnediabetes, skyldes absolutt eller relativ insulinmangel. Insulinmangelen skyldes at [[Bukspyttkjertel|bukspyttkjertelen]] har for lav, eller helt manglende produksjon av insulin, vanligvis på grunn av en autoimmun ødeleggelse av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Når kroppen ikke klarer å produsere nok insulin til mengden [[Karbohydrat|karbohydrater]] som spises, stiger [[Blodsukker|blodsukkeret]], og symptom på sykdommen oppstår. Sykdommen kan oppstå i alle aldersgrupper, oftest hos [[barn]], [[ungdom]] og voksne under 40 år

Sykdommen oppstår ofte akutt,<ref name="legemiddelhandboka" /> med tydelige [[symptom]] som tørste, hyppig vannlating, vekttap, tåkesyn og lite energi. Grunnen til at diabetes type 1 oppstår hos noen, er per 2022 ikke kjent, men forskere tror at en blanding av arv og miljøpåvirkning (for eksempel eksponering for ulike virussykdommer) spiller en rolle. Sykdommen oppstår når kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Det finnes i 2022 ingen kjent måte å forebygge diabetes type 1.

Diabetes type 1 er i liten grad arvelig. Norge er det landet som har flest tilfeller av barnediabetes i verden, og det er ca. {{formatnum:23000}} personer som lever med Diabetes type 1.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/diabetes/|tittel=Diabetes|besøksdato=2022-10-04|fornavn=Lars Christian Mørch|etternavn=Stene|fornavn2=Hanne Løvdal|etternavn2=Gulseth|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref> Det er omtrent 600 nordmenn som får denne typen diabetes hvert år.<ref name="diatype1" /> Rundt 400 av disse er i aldersgruppen 18 år eller under.

=== Diabetes LADA ===
{{utdypende|Diabetes LADA}}
Diabetes LADA er en form for diabetes type 1, men blir ofte diagnostisert som type 2, fordi sykdomsforløpet ligner type 2 i starten. Dette på grunn av at insulinproduksjonen gradvis blir dårligere. For å finne ut om du har LADA så bør det tas antistoffprøve. Oppstår oftest hos de som er i 40-årene og som ikke har diabetes i familien. LADA er et [[akronym]] for ''Latent Autoimmune Diabetes in Adults.''<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/hva-er-diabetes/typer-diabetes/lada/|tittel={{!}} Diabetesforbundet|besøksdato=2021-01-06|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref>

===Diabetes MODY===
{{utdypende|Maturity-Onset Diabetes of the Young (MODY)}}
Diabetes MODY, eller ''Maturity Onet Diabetes of the Young'', er en form for diabetes type 2 som kan behandles med tabletter, sunt kosthold eller insulin. MODY er såkalt «autosomalt dominant arvelig». Dersom du har én forelder som har MODY, har du 50 prosent sjanse for selv å få samme type, og dine barn har 50 prosent sjanse for å arve genfeilen og dermed sykdommen fra deg. For personer med denne typen diabetes er det slik at de insulinproduserende cellene ikke slipper ut de riktige mengdene med insulin ut i blodet, men de kan altså i motsetning til diabetes type 1 produsere insulin selv. Det er kun 2-3 % av personer med diabetes som har MODY. Det finnes fjorten genforandringer som fører til MODY. De vanligste formene er Mody 2 og Mody 3.<ref name="mody">{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/hva-er-diabetes/typer-diabetes/mody-og-nyfodtdiabetes/|tittel=MODY (Maturity Onset Diabetes of the Young)|besøksdato=2021-01-06|forfattere=|dato=|språk=Norsk|sider=1|verk=Artikkel om MODY|utgiver=Diabetesforbundet|sitat=}}
</ref>

=== Diabetes type 2 ===
{{utdypende|Diabetes type 2}}
Diabetes type 2 opptrer oftest hos personer over 50 år og er hyppigere blant overvektige, selv om arv er den viktigste faktoren for å få sykdommen. Det er 40 % risiko å få diagnosen hvis nærmeste familie har diabetes type 2. Forekomsten øker med alderen. Diabetes type 2 er en kronisk [[sykdom]] og risikoen for å utvikle [[hjerte- og karsykdommer]], [[hjerneslag]], [[blindhet]], [[sår]] på [[Fot (kroppsdel)|føttene]] og amputasjoner kan være økt hos de med diabetes. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles.<ref>[[Norges Diabetesforbund|Diabetesforbund]]<nowiki/>et</ref>

Mange personer med diabetes type 2 går lenge før [[diagnose]]n blir stilt, fordi [[symptom]]ene hos voksne sjelden blir akutte før etter lang tid. Vanlige symptomer er slapp, sliten, [[tørste]], hyppig [[vannlating]], og vekttap (diabetes type 1) uten opplagt grunn. Det har gjennom årene blitt ført kampanjer for å få flest mulig til å teste [[blodsukker]]nivået jevnlig, enten selv ved hjelp av et enkelt måleapparat, eller hos [[lege]]. 

I [[Norge]] er det ca {{formatnum:250000}} personer som har diabetes. Av disse har ca {{formatnum:28000}} type 1 og resten har type 2. Kanskje så mange som halvparten av de med diabetes type 2 har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det.<ref name="diatype2">{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/diabetes-type-2/|tittel=diabetes type 2|besøksdato=2021-01-06|forfattere=|dato=|språk=Norsk|sider=1|verk=Artikkel om Diabetes type 2|utgiver=Diabetesforbundet|sitat=}}
</ref> [[Innvandrer]]e fra [[India]], [[Pakistan]], og [[Sri Lanka]] har økt risiko å få diabetes type 2.<ref>{{Kilde avis|tittel=Innvandrere sliter med norsk kost|avis=forskning.no|url=https://forskning.no/overvekt-samfunnsmedisin-sykdommer-diabetes-etnisitet/2012/11/innvandrere-sliter-med-norsk-kost|besøksdato=2018-03-19|etternavn=|fornavn=|dato=9.11.2012|side=|språk=nb|sitat=}}</ref>

Diabetes type 2 har ofte blitt kalt «gammelmannsdiabetes», men i de senere år har gjennomsnittsalderen hos de som får den sunket betraktelig, i tillegg til arv er usunne levevaner noe som "trigger" utviklingen av type 2.  

Hvert år får mellom 6000 og 7000 nordmenn diabetes. 600 får diagnosen diabetes type 1, hvorav om lag 400 barn under 18 år. Resten får diabetes type 2.<ref>Norsk diabetesregister v/ Geir Joner</ref> 

På verdensbasis regner man med at 285 millioner mennesker har diabetes. Prognosene tyder på at dette tallet vil være 438 millioner innen [[2030|2025]].

Sunne levevaner: sunt kosthold, fysisk aktivitet og eventuelt vektreduksjon er første behandling av alle personer med diabetes type 2.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/dokumenter-diabetes/flytdiagram-blodsukkersenkende-behandling-ved-diabetes-type-2.pdf/_/attachment/inline/1f50dfae-19be-47d7-a89f-b8cf163150b4:b8e05402287b49e79c7306d422bc77946c36791b/flytdiagram-blodsukkersenkende-behandling-ved-diabetes-type-2.pdf|tittel=Flytdiagram behandling av diabetes type 2|besøksdato=2021-01-06|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>  og har gunstig effekt på blodsukkeret. I tillegg må mange med diabetes type 2 bruke blodsukkersenkende tabletter og/eller insulin i tillegg.

===Svangerskapsdiabetes===
{{Utdypende|Svangerskapsdiabetes}}
Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å møte det økte behovet for insulin under graviditet, slik at blodsukkeret blir for høyt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/hva-er-diabetes/typer-diabetes/svangerskapsdiabetes/|tittel=Svangerskapsdiabetes|besøksdato=2021-01-06|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Kvinner fra Asia, Midtøsten og Afrika har økt risiko for utvikling av svangerskapsdiabetes. Svangerskapsdiabetes forsvinner som regel etter graviditeten, men sannsynligheten for senere utvikling av diabetes type 2 er betydelig større blant kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes.<ref name="legemiddelhandboka"/>

===Sekundær diabetes===
{{Utdypende|Sekundær diabetes}}
Sekundær diabetes er når diabetes forårsakes av en annen sykdom. Den kan oppstå for eksempel etter en betennelsestilstand i bukspyttkjertelen og som resultat av visse medisinske behandlinger.