Redigerer Det vinker til meg i denne kveld (avsnitt)

==Teksten==
#Det vinker til meg i denne kveld en blomst så skjønn,<br />det er vårbud fra Valdres fjell, fra granen grønn,<br />det er et pust ifra Hugatinden, der sendes over med nordøstvinden<br />fra Valdres skjønn, til meg i lønn.
#Det hvisker til meg i denne kveld så ømme ord,<br />det er vårbud fra Valdres fjell i høye nord.<br />Skal tro de vet at jeg sukker, greder, det lyder fromt som når barnet beder,<br />sitt Fader vår hos far og mor.
#Det lyder for meg i denne kveld en sang så mild,<br />det er vårbud fra Valdres fjell, en fugletrill.<br />Og så en lyd i fra seterluren, fra berget rett over Mindeuren<br />å Gud hvor rart, hvor lyst og klart.
#Å fikk jeg flytte i denne kveld til hjemmets dal,<br />og blott et pust ifra Valdres fjell så frisk og sval.<br />Ja, tenk om blott jeg nu kunne flytte til arvestuga, den simple hytte<br />for gyldne hall og gullpokal.
#Men uff jeg ønsker meg hjem ikveld til gamle Vang,<br />jeg glemmer visst han har sagt farvel for siste gang.<br />Jeg glemmer visst han er død, begravet, blant tang og siv ut på ville havet,<br />foruten sang og klokkeklang.
#Men hvorfor lenges jeg hjem just nu, når klart jeg ser,<br />at han som fylte min hele sjel, han er ei mer.<br />Å nei da ønsker jeg heller døden, og møter oppe i morgenrøden<br />blant englehær min Harald kjær.
#Hva jeg da ønsker i denne stund, du, Herre vet,<br />det er der ute på havets bunn jeg vil gå ned,<br />der vil jeg finne den plass han sover, og dermed er mine lengsler over,<br />da har jeg fred i evighet.