Redigerer Det tyske keiserrike (avsnitt)

==Det tyske keiserrikets politiske system==
Det forente Tyskland ble mer demokratisk enn hva [[Preussen]] og de fleste andre tyske statene hadde vært før samlingen. Det ble opprettet en [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|riksdag]] som var en ren fortsettelse av [[Riksdagen (Det nordtyske forbund)|riksdagen fra det nordtyske forbund]]. Alle menn over 25 år hadde stemmerett ved riksdagsvalget.<ref name=":0">{{Kilde www|url = http://www.dhm.de/lemo/kapitel/kaiserreich/reich/wahlrecht|tittel = Das Preußische Dreiklassenwahlrecht|besøksdato = 2015-11-8|forfattere = Jelena Peter|dato = 2000-02-1|fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = }}</ref> Samtidig hadde flere delstater, fremfor alt Preussen i behold den udemokratiske [[treklassestemmeretten]].<ref name=":0" /> Lovforslag måtte godkjennes av [[Herrenhaus|førstekammeret]], som fungerte som et overhus. Her var den prøyssiske innflytelsen såpass stor at mange lovforslag kunne blokkeres.

Den viktigste politiske maktpersonen var fortsatt keiseren. Det ble således ikke innført [[parlamentarisme]], men fungerte slik at det var keiseren som utpekte [[Tysklands kanslere|rikskansleren]] og regjeringen. Disse organene var ansvarlig bare overfor keiseren og ikke overfor parlamentet. Kongen av Preussen ble automatisk også keiser i Tyskland.

De tyske statene beholdt sitt indre selvstyre, men utenrikspolitisk var det den prøyssiskdominerte sentralregjeringen som styrte. Hver stat hadde imidlertid sitt eget parlament og sine egne regjeringer. Formelt hadde også de forskjellige statene separate militære styrker, men i krig ville de bli stilt under en sentral, [[Tysklands generalstab|prøyssisk generalstab]].
{|
|[[Fil:Karte Deutsches Reich, Verwaltungsgliederung 1900-01-01.png|300px|mini|left]]