Redigerer Det romerske kongedømme (avsnitt)

== Etruskernes matrilineære arverett ==
Romerne trengte tid før de lyktes med å utradere den [[etruskere|etruskiske]] skikken med [[arverett]] gjennom moren. De første romerske kongene ble ikke etterfulgt på tronen av sønnene sine, men av sine søstres sønner, eller av menn som var inngiftet i [[kongehus]]et. [[Titus Tatius]] ble etterfulgt av sin svigersønn [[Numa Pompilius]]. Numas datter Pompilia fikk en sønn - ifølge [[Cicero]] med en ukjent mann - som ble Romas fjerde konge. Så kom de etruskiske kongene, først [[Tarquinius]] som var gift med den etruskiske prinsessen Tanaquil. Hun var viden kjent som tolker av varsler. Da paret var underveis til Roma og hadde nådd [[Janiculum|Giancolohøyden]], sier sagnet- i Livius' versjon - at en [[ørn]] snappet luen av hodet på mannen hennes, sirklet rundt vognen med høye skrik og deretter satte luen tilbake før den fløy bort.<ref>[https://topostext.org/work/142 Livius: ''Romas historie'' § 1.34.6, ''ToposText]</ref> Tanaquil tolket dette som en [[spådom]] om at hennes mann ville komme på tronen i Roma, noe hun fikk rett i. Men det var ikke sønnen deres som etterfulgte TarQuinius, men derimot svigersønnen deres [[Servius Tullius]].<Ref>[https://www.suppressedhistories.net/secrethistory/patriapotestas.html Max Dashu: «Patria potestas», ''suppressedhistories.net]</ref>

For romerske skribenter var det et problem å forklare hvordan Servius som var født som [[slave]], kunne bli opphøyd til konge. [[Livius]] nekter å tro at han var av lav byrd, og presenterer en versjon der Servius Tullius var overhode for byen Corniculum og ble drept da romerne erobret hjembyen. Hans høygravide kone ble da reddet av romernes dronning som tok imot barnet hjemme hos Priscus Tarquinius, og lot gutten vokse opp i palasset der han artet seg vel. Ifølge Livius var det hans mors ulykke at hun kom til Roma som [[krigsfange]], og dermed ga inntrykk av at Servius var sønn av en slavinne.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Liv.%201.39.3&lang=original Livius: ''Romas historie'', bind 1, ''Perseus digital library]</ref> I noen versjoner utlegges barnefaren som husets ''[[lares|lar]]'', andre som [[smed]]enes gud [[Vulcan]]. Nok en versjon navngir henne som Ocrisia, konen til en Spurius Tullius i Corniculum eller [[Tibur]], og hevder at hun etter bortføringen til Roma ble gift med en mann i kretsen rundt Tarquinius Priscus.<Ref>[https://pantheon.org/articles/o/ocrisia.html «Ocrisia», ''pantheon.org]</ref>

Nok en versjon hevder at Ocrisia som fange i dronning Tanaquils palass, oppdaget en ''fascinus'' ([[magi]]sk gjenstand, formet som en [[fallos]]) komme ut av flammene på [[ildsted]]et. Dronning Tanaquil ga piken beskjed om å ta på seg [[brudekjole]] og sette seg ved ildstedet. Angivelig var det slik Ocrisia ble gravid, og sønnen hennes ble oppfostret som en prins av Tanaquil. Hun så en fremtidig konge i ham fordi håret hans tok fyr når han sov. Det sluknet igjen når han våknet. Servius giftet seg med Tanaquils datter og smatt dermed inn i den matrilinære arverekken. Da kong Tarquinius ble utsatt for et [[attentat]], tømte dronningen [[palass]]et og innsatte Servius som konge ved å tilsidesette sin sønn Lucius. Livius beklager at Servius angivelig foretrakk [[allmue]]n og «''den samfunnets berme som han selv stammet fra''». Det var «slavekongen» Servius som grunnla [[Diana (gudinne)|Diana-tempelet]] på [[Aventinerhøyden]] rundt 540 f.Kr. og reiste templene for [[gudinne]]ne [[Fortuna]] og Mater Matuta; disse templene stod på det området av ''Forum Boarium'' («kvegtorget») der oldtidens romere ifølge Livius skal ha begravd fire mennesker levende i overensstemmelse med skjebnebokens påbud: en galler og en gallisk kvinne, en greker og en gresk kvinne, skjønt romerne også den gang tok sterk avstand fra menneskeofring.<ref>[https://web.archive.org/web/20210928010546/https://cof.quantumfuturegroup.org/events/5620 Livius: ''Romas historie'', bind 5,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> I dag finner man kirken Sant'Omobono over tempelruinene, ved foten av [[Kapitolhøyden]].<Ref>[https://turismoroma.it/en/places/chiesa-di-santomobono Sant'Omobono-kirken ved foten av Kapitol, ''turismoroma.it]</ref> For Romas slaver ble det tradisjon å feire både Diana og Fortuna.<Ref>[https://www.suppressedhistories.net/secrethistory/patriapotestas.html Max Dashu: «Patria potestas», ''suppressedhistories.net]</ref>