Redigerer Det ptolemeiske kongedømme (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:PtolemaicCorinthianPilar.jpg|thumb|[[Korintisk søyleorden|Korintisk]] [[Kapitél (arkitektur)|kapitél]] på en søyle fra ptolemeisk tid i Egypt.]]Perioden med ptolemeisk styre i Egypt er et av de mest dokumenterte tidsepoker i den hellenistiske tiden: en rikdom av [[papyrus]] skrevet av grekere og egyptere i denne tiden har blitt avdekket og blitt bevart i Egypt grunnet landets tørre klima.<ref>Lewis, Naphtali (1986): ''Greeks in Ptolemaic Egypt: Case Studies in the Social History of the Hellenistic World''. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-814867-4. s. 5.</ref>

=== Bakgrunn ===
I 332 f.Kr. invaderte Aleksander den store, konge av [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]] (og [[Antikkens Hellas|Hellas]]), det [[Persia|persiske]] [[akamenidedynastiet]]s [[satrap]]rike Egypt.<ref>Department of Ancient Near Eastern Art (Oktober 2004): [http://www.metmuseum.org/toah/hd/acha/hd_acha.htm «The Achaemenid Persian Empire (550–330 B.C.)»] i: ''Heilbrunn Timeline of Art History''. New York: The Metropolitan Museum of Art  Source</ref> Han besøkte [[Memfis (Egypt)|Memfis]] og reiste til [[Amun]]s [[orakel]] i [[Siwa]]-oasen i [[331 f.Kr]]. Orakelet erklærte ham for å være en sønn av [[Amun]]. Han forsonet seg med egypterne ved å vise respekt for deres religion, men han utpekte grekere til bortimot alle høyere posisjoner i landet, og grunnla en ny by ved kysten av [[Middelhavet]] for å bli den nye hovedstaden og som han oppkalte etter seg selv, [[Alexandria]]. Egypts rikdommer kunne nå bli høstet og utnyttes til Aleksanders erobringer av resten av det persiske rike. Tidlig i 331 f.Kr. var han klar for å reise, og ledet sine styrker ut av Egypt og inn i [[Fønikia]]. Aleksander lot [[Kleomenes fra Naukratis]] være den herskende stedfortreder for seg selv med å administrere landet i hans fravær, men han kom aldri tilbake til Egypt.

=== Etablering ===
[[Fil:Oktadrachmon Ptolemaios II Arsinoe II.jpg|thumb|Museion ble antagelig grunnlagt av [[Ptolemaios II av Egypt|Ptolemaios II Filadelfus]], her avbildet på en gullmynt, sammen med sin søster og hustru [[Arsinoe II av Egypt|Arsinoe]].]]
Etter at Aleksander døde i [[Babylon]] i 323 f.Kr.,<ref>Hemingway, Colette, & Hemingway, Seán (Oktober 2004): [http://www.metmuseum.org/toah/hd/alex/hd_alex.htm «The Rise of Macedonia and the Conquests of Alexander the Great»] i: ''Heilbrunn Timeline of Art History''. New York: The Metropolitan Museum of Art</ref> oppsto det en etterfølgerkrise blant hans hærførere. Innledningsvis var det [[Perdikkas]] som styrte riket som [[regent]] for Aleksanders halvbror Arrhidaios, som ble [[Filip III av Makedonia]], og deretter som regent for både Filip III og Aleksanders lille sønn [[Aleksander IV av Makedonia]], men som ikke hadde vært født da hans far døde. Perdikkas utpekte Ptolemaios, en av Aleksanders nærmeste følgesvenner, til å bli [[satrap]] av Egypt. Ptolemaios styrte Egypt fra 323 f.Kr., i navnet til samkongene Filip III og Aleksander IV. Imidlertid forvitret Aleksander den stores veldige rike; Ptolemaios etablerte seg snart som hersker av Egypt i egen rett. Han forsvarte med hell Egypt mot en invasjon fra Perdikkas i 321 f.Kr., og konsoliderte sin posisjon i Egypt og de omliggende områdene i tiden med [[Diadokene|etterfølgernes krig]] (322–301 f.Kr.). I 305 f.Kr. tok Ptolemaios tittelen som konge. Som Ptolemaios I Soter, «Frelseren», grunnla han [[ptolemeerdynastiet]] som kom til herske over Egypt i bortimot 300 år.

Alle de mannlige herskerne av dynastiet kom til å ta navnet «Ptolemaios», mens prinsessene og dronningene foretrakk navnene Kleopatra, Arsinoe og Berenike. Ettersom ptolemeerkongene tilpasset seg den gamle egyptiske skikken med å gifte seg med sine søstre, styrte mange av kongene i fellesskap med sine hustruer, ettersom de også tilhørte den kongelige familie. Den tradisjonen gjorde ptolemeisk politikk forvirrende [[incest]]uøs og senere ptolemeere ble i økende grad svake og ynkelige. De eneste ptolemeiske dronninger som offisielt styrte på egen hånd var [[Berenike III av Egypt|Berenike III]] og [[Berenike IV av Egypt|Berenike IV]]. [[Kleopatra V av Egypt|Kleopatra V]] hadde et samstyre, men det var med en annen kvinne, [[Berenike IV av Egypt|Berenike IV]]. [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra VII]] styrte offisielt sammen med [[Ptolemaios XIII av Egypt|Ptolemaios XIII Theos Filopator]], [[Ptolemaios XIV av Egypt|Ptolemaios XIV]] og [[Cæsarion|Ptolemaios XV]] ([[Cæsarion]]), men i virkeligheten styrte hun Egypt på egen hånd.

De tidligste ptolemeere forstyrret ikke religionen eller skikkene til egypterne, og de bygde storstilte nye templer for egyptiske guder og tilpasset seg snart den ytre framtoningen av de gamle, tradisjonelle faraoene. I løpet av styrene til [[Ptolemaios II av Egypt|Ptolemaios II]] og [[Ptolemaios III av Egypt|Ptolemaios III]] ble tusenvis av greske veteraner belønnet med jordbruksland, og [[grekere]] ble plassert i kolonier og i garnisoner eller bosatt i landsbyer over hele Egypt. [[Øvre Egypt]], lengst unna maktens sentrum, ble minst påvirket, selv om Ptolemaios I etablerte den greske kolonien [[Ptolemais Hermiou]] som var ment å være regionens hovedstad.<ref>Chauveau, Michel (2000): [http://books.google.co.uk/books?id=a5U-8b-fVNgC&pg=PA68 ''Egypt in the Age of Cleopatra: History and Society Under the Ptolemies''], Cornell University Press, Ithaca, New York, ISBN 0-8014-3597-8, s. 68</ref> I løpet av et århundre hadde gresk innflytelse spredd seg over hele landet og inngifte mellom grekere og egyptere hadde frambrakt en stor gresk-egyptisk utdannet samfunnsklasse. Grekerne forble likevel en privilegert minoritet i det ptolemeiske Egypt. De levde under gresk lov, fikk gresk utdannelse, og var borgere av greske byer i Egypt.