Redigerer Det norske lutherske Indremisjonsselskap (avsnitt)

== Historie ==
Indremisjonsselskapet ble dannet i 1868 under navnet Den norske Lutherstiftelse. Sentral ved etableringen stod professor [[Gisle Johnson]]. Selv om det er 40 år mellom [[Hans Nielsen Hauge]]s død og stiftelsesåret for Lutherstiftelsen, regnes Hauge og [[haugianismen]]s [[lekmann]]sholdninger som en inspirator til og forløper for Indremisjonsselskapet.

===Den norske Lutherstiftelse===
Den norske Lutherstiftelse var i vesentlig grad en organisasjon som hadde til hovedoppgave å utbre [[kristelig litteratur]]. I denne forbindelse produserte de oppbyggelige skrifter, og tilsatte omreisende menn, benevnt som [[kolportør]]er eller bibelbud, til å selge skriftene. Ikke sjelden ble nok disse omreisende også bedt om å lese fra sine medbrakte skrifter eller også holde oppbyggelige samlinger. Stiftelsens formann var imidlertid av den holdning at en ikke skulle tale offentlig uten den lokale [[prest]]s tillatelse. Etter Gisle Johnsons oppfatning var det en nødsituasjon i kirken som gjorde at en kunne tillatte ikke-ordinerte å preke Guds ord offentlig (det såkalte [[nødsprinsippet]]).

I 1891 forlot Lutherstiftelsen formannens nødsprinsipp. Organisasjonen ble omgjort til en frivillig bevegelse i kirken som sendte ut omreisende [[predikant]]er og talere, og navnet ble endret fra Den norske Lutherstiftelse til Det norske lutherske Indremisjonsselskap. Gisle Johnson valgte å forlate Indremisjonsselskapet, og professor [[Sigurd Odland]] ble valgt til formann.

===Vivo===
Bokproduksjon og utbredelse av kristelig litteratur har imidlertid hatt en sentral plass i organisasjonen også etter 1891. Den norske Lutherstiftelse fortsatte sin virksomhet i det som senere er blitt [[Luther Forlag]] og Lutherstiftelsen Bokhandel – fra 1989 [[Bok & Media]], og fra 2014 [[Vivo]].<ref>[http://www.vivo.no/bok-media-blir-vivo-bokhandel Bok & Media har blitt Vivo bokhandel]  {{Wayback|url=http://www.vivo.no/bok-media-blir-vivo-bokhandel |date=20141210215501 }}</ref>

===Kampen mot den liberale teologi===
Indremisjonsselskapets ledere kom til å bli ledende i norske kirkedebatt gjennom store deler av organisasjonens historie. Navn som Gisle Johnson, Sigurd Odland, [[Johan Martin Wisløff]], [[Ole Hallesby]] og [[Gunnar Prestegård]] står som representanter for den såkalte konservative del av kirken som førte en aktiv kamp mot den liberale teologis plass i [[Den norske kirke]].

===En kirkelig organisasjon===
I hele organisasjonens levetid må likevel Indremisjonsselskapet betraktes som en organisasjon som så sin virksomhet som en del av [[Den norske kirke]]s arbeid, og både Indremisjonsselskapets ledere og fotfolket i alle landets [[bedehus]] levde i all hovedsak etter parolen "kjerka om formiddagen og bedehuset om kvelden". Organisasjonen ansatte en rekke omreisende predikanter som holdt møter i landets bedehus, kirker og hjem. Indremisjonsselskapet drev også et betydelig barne- og ungdomsarbeid, og bygde opp flere titalls leirsteder over hele landet.

Nærheten til Den norske kirke kan synliggjøres ved at sentrale personer i Indremisjonsselskapet senere ble [[biskop]]er i Den norske kirke. Dette gjelder [[Hans Edvard Wisløff]], [[Erling Utnem]], [[Håkon E. Andersen]], [[Thor S. With]] og [[Øystein I. Larsen]]. Kirkerådslederne [[Oddbjørn Evenshaug]] og [[Nils-Tore Andersen]] har begge hatt plass i Indremisjonsselskapets hovedstyre, Evenshaug endog som formann, som den første [[lekmann]] i organisasjonens historie.

===Skoledrift===

Generalsekretær Johan Martin Wisløff (generalsekretær i perioden 1912-1944) ønsket at indremisjonsfolket tok aktivt del i kirkens liv, og da [[menighetsråd]]ene ble etablert på begynnelsen av 1920-tallet, oppfordret han indremisjonsfolk over hele landet om å gå inn å "fylle institusjonene". 
Sammen med Ole Hallesby kom Wisløff til å prege norsk kirkeliv og norsk kirkedebatt hele første halvdel av 1900-tallet. Den offensive satsing på utdannelse gav resultater i form av en rekke ungdomsskoler (senere [[folkehøgskole]]r) og fagskoler som [[Gjennestad Gartnerskole]] og [[Tomb Jordbruksskole]]. Indremisjonsselskapet har også hatt en sentral plass i forbindelse med etableringen av blant annet [[Det teologiske menighetsfakultet]] og [[Kristelig Gymnasium]] i [[Oslo]].
Ikke minst Bibelskolen i Oslo, fra [[2003]]: [[Høgskolen i Staffeldtsgate]]), kom til å bli et viktig utdannelsessted for predikanter og arbeidere både i og utenfor Indremisjonsselskapet. I [[1982]] reiste Indremisjonsselskapet en ny bibelskole – [[Bibelskolen i Grimstad]].

===Fusjon===
De frivillige kristelige organisasjoner i Norge hadde sin mest aktive og ekspansive periode fra siste halvdel på 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Endringer i samfunnet og i kirken gav nye utfordringer, og det ble behov for nytenkning på i arbeids- og organisasjonsformer. Både på grunn av læremessige spenninger i kirken – men ikke minst av praktiske hensyn – ønsket flere foreninger og forsamlinger å kunne tilhøre fellesskap som inkluderte både indremisjon og ytremisjon. Enkelte steder – ikke minst i de større byene – ønsket en også at forsamlingen en tilhørte kunne tilby [[nattverd]] og [[dåp]].

Det norske lutherske Indremisjonsselskap gikk  1. januar 2001 sammen med [[Den norske Santalmisjon]] og dannet organisasjonen [[Normisjon]].