Redigerer Det kaspiske hav (avsnitt)

== Etymologi ==
[[Fil:Caspian Sea Kazakhstan Mangistau.jpg|thumb|left|Kysten av Det kaspiske hav i nærheten av Aktau i [[Kasakhstan]].]]
Ordet «kaspisk» er avledet fra navnet til [[Kaspere|kasperne]] ([[gresk]]: Κάσπιοι, ''Kaspioi''; [[arameisk]]: ''Kspy''; [[persisk]]: کاسپی‎), en folkegruppe i [[oldtiden]] som bodde sørvest for innsjøen i [[Transkaukasia]].<ref> Schmitt, Rüdiger: [http://www.iranicaonline.org/articles/caspians-gk «Caspians»] i: ''Encyclopedia Iranica''</ref> [[Strabon]] skrev at «i [[Albania (Kaukasus)|landet til albanerne]] er det også et område kalt for Kaspiane, som har sitt navn etter stammen kasperne, slik som med havet; men stammen har nå forsvunnet.»<ref> [[Strabon]]: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0198:book=11:chapter=4&highlight=caspiane ''Geografika''. 11.3.1]. Perseus.tufts.edu.</ref> [[De kaspiske porter]] (også kalt «Aleksanders porter» eller «[[Gorgans store mur]]»), som er navnet på et sted antageligvis ved sørøstkysten av Det kaspiske hav, kan være det opprinnelige stedet til denne stammen. Stedet har også blitt lokalisert lengre sør, til den iranske provinsen [[Teheran (provins)|Teheran]]. Den første stavelsen i navnet på den den iranske byen [[Qazvin]] (i eldre kilder ''Kazvin'') har sitt navn fra denne innsjøen. Det tradisjonelle [[arabisk]]e navnet for innsjøen er da også nettopp ''Bahr al-Qazwin'' («Qazvinhavet»).<ref>Bruke, Andrew & Elliott, Mark (2008): ''Iran'', 5. utgave, Lonely Planet Publications, ISBN 978-1-74104-293-1, s. 28</ref>

[[Fil:View_of_Baku,_2004_(2).jpg|thumb|Det kaspiske hav ved [[Baku]]]] 
Innsjøen ble i [[antikken]] kalt det hyrkaniske hav av grekere og persere.<ref>[http://www.livius.org/ho-hz/hyrcania/hyrcania.html «Hyrcania»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ho-hz/hyrcania/hyrcania.html |date=20110604173748 }}, ''Livius.org''</ref> [[Hyrkania]] er et landskap sør for Det kaspiske hav i dagens Iran og deler av [[Turkmenistan]]. Både i [[Perserriket]] i antikken og i dagens Iran er det kjent som ''det mazandaranske hav'' (persisk: دریای مازندران‎) etter den iranske provinsen [[Mazandaran]]. I Iran er det også tidvis omtalt som ''Daryā-i Xazar''.<ref> [http://www.briancoad.com/Introduction/caspianseabasin.htm «Drainage Basins – Caspian Sea»], ''Briancoad.com''.</ref> I [[India]] ble det kalt ''Kashyap Sagar''. I [[tyrkisk]]talende land ble det kjent som ''Khazarhavet'' etter [[Khazarer|khazarene]]. [[Gammeløstslavisk|Gammelrussiske]] kilder omtaler det som ''Khvalyn-'' eller ''Khvalishavet'' ([[russisk]]: Хвалынское море / Хвалисское море) etter navnet [[Khwarezmia]] (Korasmia).<ref> Vasmer, Max (1973): ''Etimologicheskii slovar' russkogo yazyka'', bind IV, Moskva: Progress, s. 229.</ref> Gamle arabiske kilder omtaler det som ''Baḥr Gīlān'' (arabisk: بحر گیلان), «Gilanhavet».

[[Tyrkiske språk]] bruker konsekvent terminologi som adskiller seg fra [[indoeuropeiske språk]] nevnt over. På [[turkmensk]] er navnet eksempelvis ''Hazar deňizi'', på [[aserbajdsjansk]] er det ''Xəzər dənizi'', og på moderne tyrkisk er det ''Hazar denizi''. I alle disse tilfellene betyr det andre ordet rett og slett «hav», og det første ordet viser til de historiske khazarene som hadde et stort rike nord for Det kaspiske hav fra 600- til 900-tallet.