Redigerer Det kalydonske villsvin (avsnitt)

== Betydning i gresk mytologi og kunst ==
[[Fil:Calydonian hunt Louvre E670.jpg|thumb|left|Tondo av [[Lakonia|lakonsk]] svartfigurkop, ca. 555 f.Kr. ([[Louvre]])]]
Det kalydonske villsvin er et av de [[Ktoniske guder|ktoniske]] uhyrer i gresk mytologi, hver av dem lokalisert i en særskilt lokalt område. Villsvinet ble sendt av [[Artemis]] for å herje regionen [[Kalydon]] i [[Aitolia]] og hvor det herjet rundt inntil det ble felt i den påfølgende jakten hvor alle heltene fra den nye tidsalder deltok, med [[Herakles]] som var opptatt med å jakte på et annet udyr sendt av en gudinne, [[det erymanthiske villsvin]]. Ettersom den mytiske hendelsen tiltrakk seg tallrike helter,<ref> Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheke'' 1. 8. 2.</ref> blant dem var det mange som ble æret som stamfedre for deres lokale herskerfamilier blant de mange stammegrupper i Hellas, ble jakten et naturlig emne i klassisk kunst. Villsvinjakten ble et fellespunkt hvor et nettverk av mange myter som involverte helter og halvguder, og deres etterkommere, ble samlet. Som jakten på [[det gylne skinn]] eller [[Trojakrigen]] som utspant seg i den påfølgende (mytologiske) generasjonen, er den kalydonske jakten et av knutepunktene hvor mange de greske mytene kom sammen.

Både [[Homer]]<ref> Foiniks' lange digresjon om [[Meleagros]] og krigen før Kalydon omfatter mange paralleller til Trojakrigen; de er identifisert og analysert i Swain, S. C. R. (1988): «A Note on Iliad 9.524-99: The Story of Meleager» i: ''The Classical Quarterly New Series'', 38.2, s. 271-276.</ref> og [[Hesiod]] og deres tilhørere var oppmerksomme på detaljene i denne myten, men ingen komplett fortelling er bevart: en del papyrusfragmenter funnet ved [[Oxyrhynchus]] er alt som er bevart av poeten [[Stesichoros]]' fortelling;<ref> Strabon, viser til hendelser i jakten, bemerker «som poeten sier» (''Geografika'' 10.3.6).</ref> mytens repertoar ble kalt for ''Bibliotheke'' («biblioteket») og inneholdt kjernen av fortellingen, og før det ble den sammensatt av den romerske poeten [[Ovid]] som gjenfortalte fortellingen i en rekke fargerike detaljer i sitt verk ''[[Metamorfoser]]''.<ref>Xenofon: ''Kynegetica'', X, gir en del detaljer om villsvinjakt i virkeligheten; andre klassiske kilder som henviser til villsvinjakt er samlet i Aymard, J. (1951): ''Essai sur les chasses romaines'', Paris, s. s 297-329.</ref>