Redigerer Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet (avsnitt)

== Utstrekning ==
[[File:Pinsk, Školnaja, Vialikaja synagoga. Пінск, Школьная, Вялікая сынагога (1901-14).jpg|thumb|Den store synagogen i [[Pinsk]], som var en overveiende jødisk by.]]
Området gikk fra demarkasjonslinjen i øst til grensen mot [[Sentral-Europa]], dette innebar at jødene måtte bo vest for de hovedsakelig etnisk russiske områdene. Området omfattet 25 provinser (''[[Gubernija|gubernii]]'') fra [[Østersjøen]] (Litauen) i nord til [[Svartehavet]] ([[Krim]]) i sør.<ref name="Rowland" /> Det pålagte bosetningsområdet omfattet deler av de senere statene [[Latvia]], [[Polen]], [[Russland]] og [[Ukraina]] (østover mot [[Donbas]]), og store deler av [[Litauen]], og hele [[Belarus]] og hele [[Moldova]].<ref name="Grosfeld2013" /> Bosetningsområdet sammenfalt stort sett med jødenes historiske bosetting i Øst-Europa, mens grensetrekkingen var delvis tilfeldig særlig helt i nord (for eksempel [[Riga]] med [[Kurland]] lå utenfor) og helt i sør.<ref name="Grosfeld2013" />

Det jødiske bosettingsområdet var på det meste 1<ref name="Pasachoff" />-1,2{{Sfn|Mitchell|2018|s=13}} millioner km<sup>2</sup>. Innenfor det vidstrakte bosetningsområdet var jødene i henvist til bestemt steder som i areal utgjorde rundt 0,1% av totalen. For eksempel i 1835 ble jøder utelukket fra Kiev og Tevye ble i [[Sjolom-Alejkhem|Sjolom-Alejkhems]] fortelling ''[[Spelemann på taket]]'' plutselig fordrevet fra sin shtetl.<ref name="Pasachoff" /><ref name=":0" />