Redigerer Det islamske emiratet Afghanistan (1996–2001) (avsnitt)

== Veien til makten ==
Etter at [[Sovjetunionen|Sovjet]]-støttede [[Den demokratiske republikken Afghanistan]] brøt sammen i 1992, ble Afghanistan kastet ut i en borgerkrig mellom konkurrerende [[mujahedin]]-krigsherrer. Taliban dukket etterhvert opp som en styrke som var i stand til å bringe orden til landet. Taliban fikk betydelig støtte fra [[pashtoer|pashto]]ene og fra Pakistan. [[USA]] håpet at Taliban kunne presse krigsherrene til å ordne opp i sine uoverensstemmelser og valgte å la ting gå sin gang. Selv om den radikale ideologien til Taliban senere ville skremme mange vekk, vurderte noen observatører dens fremvekst som en positiv utvikling.

Talibanlegenden sier at våren 1994 samlet den lokale mullahen [[Muhammed Omar]], en veteran fra [[Harakat-i Inqilab-i Islami]]-fraksjonen av [[mujahedin]], en styrke på 30 andre talibaner etter å ha hørt om bortførelsen og voldtekten av to jenter ved en mujahedin-veikontrollpost. Han reddet jentene og hengte kommandøren. Etter denne hendelsen, sier legenden videre, ble tjenestene til disse fromme religiøse krigerne sterkt etterspurt av landsbyboere som var plaget av uregjerlige mujahedin, og dermed var Taliban født.

Etter denne tiden, var Omar en tid i den pakistanske provinsen [[Balutsjistan (Pakistan)|Balutsjistan]] der han kom tilbake fra høsten 1994. Det er sagt at han hadde med seg en godt utrustet og finansiert [[milits]] på 1500 krigere som skulle stå for beskyttelsen av en pakistansk handelskonvoi med varer til [[Turkmenistan]]. Mange rapporter hevder at konvoien faktisk var full av pakistanske krigere som utga seg for å være talibanere, og at Taliban hadde fått betydelige mengder våpen, militærtrening og økonomisk hjelp fra pakistanerne. Noen hevder at støtten også kom fra USA, som foretrakk en Pakistan-støttet regjering fremfor den [[Russland|russisk]]støttede [[Nordalliansen]].

Etter å ha kommet til makten i og rundt [[Kandahar]] gjennom en kombinasjon av militære og diplomatiske seire, angrep Taliban styrkene til [[Ismail Khan]] vest i landet, tok [[Herat]] fra ham [[5. september]] [[1995]] og til slutt nedkjempet ham. Den etterfølgende vinteren beleiret Taliban hovedstaden [[Kabul]], blokkerte handelsveiene og skjøt raketter inn i byen. I [[Mars (måned)|mars]] sluttet den afghanske [[Presidenten i Afghanistan|presidenten]] [[Burhanuddin Rabbani]] og [[Gulbuddin Hekmatyar]] å bekjempe hverandre og formet en ny anti-Taliban allianse. Den [[26. september]] [[1996]] oppga de byen og trakk seg nordover og lot Taliban overta regjeringen og etablere ''Afghanistans Islamske Emirat''.

Den [[20. mai]] [[1997]] gjorde brødrene og generalene [[Abdul Malik Pehlawan]] og [[Mohammed Pehlawan]] opprør mot den [[usbekere|usbekske]] krigsherren [[Abdul Rashid Dostum]]s kommando og formet en allianse med Taliban. Tre dager senere forlot Dostum store deler av sin hær og flyktet fra sin base i [[Mazar-e Sharif]] til [[Usbekistan]]. Den [[25. mai]] gikk styrker fra Taliban, sammen med styrkene til mytteristene, inn i byen. Samme dag anerkjente Pakistan Taliban som den lovlige regjeringen i Afghanistan, fulgt av Saudi-Arabia dagen etter. Den [[27. mai]] brøt det ut harde gatekamper mellom Taliban og styrkene til Malik. Taliban var uvant med urban krigføring og led et hardt nederlag. Tusenvis mistet livet i kampene og påfølgende henrettelser. Taliban gjenerobret byen [[8. august]] [[1998]].

Den [[29. august]] 1997 beordret den amerikanske presidenten [[Bill Clinton]] marinen til å skyte [[krysserraketter]] mot fire mål i Afghanistan, alle i nærheten av [[Khost]] (og et i [[Sudan]]), som [[USA]] hevdet var treningsleirer for terrorister. En av leirene ble drevet av [[Osama bin Laden]], lederen for [[al-Qaida]], som det ble påstått hadde ledet bombingen [[7. august]] av den amerikanske [[ambassade]]n i Øst-Afrika. Tre andre landsbyer ble truffet, mange kilder betviler legitimiteten i angrepet på disse.

På det meste ble emiratet kun anerkjent av [[Pakistan]], [[De forente arabiske emirater]] og av [[Saudi-Arabia]]. Turkmenistan anerkjente de facto også Emiratet, ettersom de hadde offisielle møter og avtaler med Taliban-regjeringens ministre.

Den kontrollerte hele Afghanistan, med unntak av små regioner i nordøst som ble holdt av [[Nordalliansen]]. Resten av verden, og [[FN]], fortsatte å anerkjenne Rabbani som Afghanistans lovlige statsoverhode, selv om det ble forstått at han ikke hadde reell innflytelse i landet.

Taliban mottok støtte fra Saudi-Arabia og Pakistans etterretningsorganisasjon. Forholdet til Iran var veldig dårlig siden Taliban motarbeidet [[sjia]]-retningen innen [[islam]] og at Talibanregimet myrdet flere iranske diplomater i Afghanistan i 1998.<ref>http://www.un.org/News/Press/docs/1998/19980915.sc6573.html</ref>