Redigerer Det demokratiske parti (USA) (avsnitt)

== Historie og idéutvikling ==
[[Fil:T Jefferson by Charles Willson Peale 1791 2.jpg|thumb|upright|left|Thomas Jefferson]]

Partiets røtter kan spores tilbake til [[føderalisme|antiføderalistene]], deriblant [[Thomas Jefferson]] og hans meningsfeller, i 1790-årene. Etter [[den amerikanske revolusjon]] ville antiføderalistene begrense den føderale makten og verne om delstatenes selvstyre, især gjennom motstand mot en [[sentralbank]], hvilket var en av [[Whig Party (USA)|Whigpartiet]]s hovedsaker. Jefferson var i 1792 en av grunnleggerne av [[Det demokratisk-republikanske parti]]. Etter fraksjoneringer og splittelser ble de samme kreftene i stor grad forent som Det demokratiske parti, slik det finnes i dag, etter Andrew Jacksons valgseier i 1828, og han regnes derfor som partiets første president.

Jacksons motstandere kalte ham i 1828 en ''jackass'', som har to betydninger, «kronidiot» eller «esel». For å nøytralisere motstanderne ble eselet gjort til symbol for hans valgkamp, og det er fremdeles partiets uoffisielle maskot.<ref name="Tjønn" />

Fra og med [[den amerikanske borgerkrigen]] kom demokratene til å bli forbundet med sin dominans i [[Sørstatene]] og støtte til [[slaveri]]et. Til tross for at partiet var splittet i spørsmålet, bidro dette til at republikanerne ble det største partiet frem til [[den store depresjonen]]. Demokratene tenderte også til å være mer [[frihandel]]svennlige enn republikanerne. President [[Jefferson Davis]] i [[Amerikas konfødererte stater]] var demokrat, og under borgerkrigen fantes det også i [[Unionen (Den amerikanske borgerkrigen)|Nordstatene]] såkalte ''copperheads'', som ønsket å slutte umiddelbar fred med konføderasjonen.

[[Grover Cleveland]] og «bourbondemokratene» motsatte seg statlig inngripen i sosiale og økonomiske spørsmål, en epoke som imidlertid døde ut ved innlemmelsen av det sosialreformistiske [[Populistpartiet (USA)|Populistpartiet]] under [[William Jennings Bryan]]. Bryan, som kombinerte en populistisk sosialreformisme med [[konservatisme]] i kulturspørsmål, var tapende presidentkandidat i [[presidentvalget i USA 1896|1896]], [[presidentvalget i USA 1900|1900]] og [[presidentvalget i USA 1908|1908]]. Etter splittelsen i Det republikanske parti i 1912 orienterte Det demokratiske parti seg mot [[Venstreorientert politikk|venstresiden]] i forhold til republikanerne i amerikansk politikk, særlig i økonomisk politikk, og [[libertarianisme]] i sosiale spørsmål. 

[[Fil:FDR in 1933.jpg|thumb|upright|Franklin D. Roosevelt]]

Demokratene talte for en mer aktiv utenrikspolitikk under [[Woodrow Wilson]], som støttet USAs deltagelse i [[første verdenskrig]] og innførte den for republikanerne forhatte rasesegregeringen på føderalt nivå. [[John W. Davis]] i [[presidentvalget i USA 1924|1924]] kom til å bli demokratenes siste konservative presidentkandidat fra Sørstatene. Den sosialreformistiske profilen ble forsterket med [[Franklin D. Roosevelt]] og «[[New Deal]]» i 1930-årene. Myndighetenes aktive rolle i økonomien har ligget til grunn for mye av den senere demokratiske politikken. Med Roosevelt tok Det demokratiske parti tilbake rollen som USAs største parti, og denne epoken nådde ikke sin slutt før [[Ronald Reagan]] ble valgt til president i [[presidentvalget i USA 1980|1980]]. I mellomtiden rådet sterk uenighet i spørsmålene om rasesegregering og føderalisme, hvilket førte til at demokrater i Sørstatene dannet [[Dixiekratene]] og [[American Independent Party]] i henholdsvis 1948 og 1968, da de også stilte med egne presidentkandidater. Mange av de konservative demokratene i Sørstatene gikk etterhvert over til Det republikanske parti, mens de liberale demokratene i nord gjorde seg stadig mer gjeldende, og partiets tyngdepunkt flyttet seg til [[New England]]. Derfor søkte også mange progressive republikanere i nord og i [[California]] til Det demokratiske parti. [[Lyndon B. Johnson]]s program «[[Great Society]]» førte til at rasesegregeringen ble opphevet i 1964. 

Med [[Bill Clinton]] ble republikanernes tolvårige dominans i Reagan-æraen avsluttet. Clinton nøt stor popularitet, i det minste før [[Lewinsky-skandalen]] i 1998, mye på grunn av den økonomiske oppgangen i hans presidentperiode. Etter åtte år med [[George W. Bush]] som president ble demokraten Barack Obama i 2008 valgt til USAs første [[afroamerikansk]]e president. Det demokratiske parti har hatt en sterk stilling blant [[akademiker]]e, [[arbeiderklasse]]n, ungdom og de etniske minoritetene.