Redigerer
Det danske kjøkken
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Daglige måltider == Vanligvis er danskenes måltider fordelt på tre hovedmåltider: [[frokost]] (''morgenmad''), [[lunsj]] (''frokost'') og [[middag]] (''aftensmad''). Hovedmåltidene kombineres med to [[Måltid|mellommåltider]], men middagen er for de fleste det største og viktigste måltidet.<ref name=dfvfmaaltid>[https://archive.today/20120803014822/http://www.dfvf.dk/Default.aspx?ID=12974&PID=112036&NewsID=928 Danskerne holder fast ved familiemåltidet], DTU Fødevareinstituttet</ref> === Frokost (''morgenmad'') === En tradisjonell frokost inntas typisk i hjemmet og kan bestå av påsmurt [[rugbrød]] eller hvetebrød, dansk ''skæreost'' (hard [[ost]] i skiver), en kremaktig hvit ferskost (ofte [[havarti]], [[Danbo]] eller [[tilsiter]]), marmelade/syltetøy og [[kaffe]]. Iblant serveres [[pålegg]] som [[Sylte (pålegg)|rullesylte]], [[pølse]] og dansk [[salami]]. Idag spiser de fleste dansker en eller annen slags [[frokostblanding]], [[müsli]], [[havregryn]] eller [[cornflakes]] med melk eller det yoghurtliknende melkeproduktet ''[[Ymer (melkeprodukt)|ymer]]''. Andre tradisjonelle retter som er populære spesielt blant barn og eldre er [[Grøt|havregrynsgrøt]] og ''[[øllebrød]]''. Brød finnes i mange varianter. Oftest inntas et hvitt [[Loff|franskbrød]], rundstykker (''boller'', ''[[Tebirkes|birkes]]'', ''rundstykker'') eller [[croissant]]er. Å spise frokost utenfor hjemmet er ikke spesielt vanlig, men hotellrestauranter pleier å servere frokost for sine gjester. I byene blir det mer og mer vanlig å gå ut og spise [[brunsj]] i helgene. === Lunsj (''frokost'') === Lunsjen inntas vanligvis midt på dagen på arbeidsplassen eller på utdanningsinstitusjonen. Den kan bestå av en [[Matpakke|lunsjeske]] (''madpakke'') med [[rugbrød]]smørbrød med forskjellig [[Pålegg|smørbrødpålegg]]. Alternativt kan lunsj inntas på selvbetjeningsrestauranter eller kafeteriaer. [[Hurtigmat]]tilbud som [[hamburger]]e, [[kebab]] eller [[Pølse i brød|hotdog]]s er også vanlig. Den mer tradisjonelle lunsjbuffén er karakteristisk for jule- og påskelunsjene og kalles ''[[Koldtbord|det store kolde bord]]''. ==== Smørrebrød ==== [[Fil:Smoerrebroed.jpg|thumb|Utvalg av forskjellige smørrebrød.]] Hovedbestanddelen i ''smørrebrød'' (opprinnelig ''smør og brød'') er vanligvis en skive påsmurt mørkt fullkornsrugbrød (''rugbrød''). På brødet legges ''pålæg'' som kan være pålegg av kjøtt, fisk eller ost som dekoreres til en visuelt tilltalende rett. Mengden varianter er på det nærmeste uendelige, men typiske eksempler på smørrebrød er: * ''[[Dyrlægens natmad]]'' – På en skive rugbrød legges et lag av leverpostei, toppet med en skive salt kjøtt, og en skive [[Kabaret (matrett)|kabaret]]. Dette dekoreres med rå løkringer samt [[karse]]. * Ål – røkt ål på rugbrød, toppet med eggerøre og urter. * ''Leverpostej'' – lunken grovhakket leverpostei på rugbrød, pyntet med bacon og soppstuing. * Roastbiff – tynne skiver roastbiff servert på rugbrød, pyntet med [[Remulade|remuladesaus]] og dekorert med hakket reddik og ristet løk. * ''Tatarmad'' – [[Biff tartar|tatar]] med salt og pepper, servert på rugbrød, toppet med løkringer, grovrevne reddiker samt rå eggeplomme. * ''Laks'' – skivet kaldrøkt eller gravet laks på hvitt brød, pyntet med reker og dekorert med en skive sitron og dillkvister. * ''[[Stjerneskud]]'' – på en base av hvitt franskbrød legges to biter fisk, en dampet hvitfisk og en panert rødspettefilé ved siden av hverandre. Dette pyntes med rensede reker som dekoreres med en bit [[majones]], rød kaviar og en sitronskive. === Middag (''aftensmad'') === Middagen er den viktigste og største av måltidene og inntas tidlig på kvelden. I Danmark fyller middagsmåltidet en sosial funksjon, 82 prosent av danske familier og husholdninger forsøker å spise middag sammen minst fem ganger i uken (2002).<ref name=dfvfmaaltid/> Middagen serveres varm og består til hverdags av en eneste matrett, som kan være tradisjonell dansk husmannskost, men nå for tiden er det også vanlig med [[pasta]], [[pizza]], [[ris]]- og [[nudel]]retter. Noen av de mest populære middagsrettene er pizza, frikadeller, pasta med [[kjøttsaus]], [[medisterpølse]] og [[boller i karry]].<ref>{{kilde www |url=http://sondagsavisen.dk/2011/17/Pizza%20er%20mest%20for%20unge%20mand.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110827122640/http://sondagsavisen.dk/2011/17/Pizza%20er%20mest%20for%20unge%20mand.aspx |arkivdato=2011-08-27 }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon