Redigerer Det andre slaget om Moss (avsnitt)

==Bakgrunn==

{{Utdypende|Det første slaget om Moss}}
Mens Karl XII hadde dratt på erobringsferd sørover i Europa, hvor han blant annet tilbrakte 5 år i [[Tyrkia]], hadde [[Peter I av Russland|tsar Peter I]] av [[Russland]] erobret tilbake [[Finland]], [[Danmark]] hadde tatt [[Bremen-Verden]] og prøvde å lokke [[Georg I av Storbritannia|Georg av Hannover]] og [[England]] inn i et forbund, videre rustet [[Fredrik Vilhelm I av Preussen]] opp troppene sine for å angripe [[Sverige]]. Karl 12. hadde mye å forsvare, og dette måtte skje fort.

Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog  i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. {{formatnum:4500}} norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs beleiring av [[Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen [[Christian Carl Gabel]] (1679–1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag {{formatnum:4000}} mann, den [[17. april]] [[1716]].

Under det viktige krigsrådet på [[Gjellebekk skanse]] tidlig i april, hadde den norske kommandoen bestemt seg for å avskjære svenskehæren som sto i Norge. Deretter skulle hovedvekten av de nyankomne forsterkningene ikke sendes til vestfronten ved Gjellebekk skanse, der svenskene hadde en sterk hærgruppe i god orden. I stedet skulle de sendes til den sydlige flanken sikret av festningsbyen [[Fredrikstad]]. Derfra ville nordmennene avskjære de viktige kommunikasjonslinjene mellom svenskekongens styrker i Christiania og [[Sverige]]. Ledelsen over de norske styrkene mente at det viktigste var at svenskenes base i [[Moss]] ble nøytralisert. Ved å overta dette støttepunktet, ville avskjæringen av svenskehæren i Christiania være fullført.

Oppdraget, som ble beordret av oberst [[Vincents Budde]], som tidligere hadde vist seg som en skikket offiser, var ikke enkelt. En svensk bataljon var stasjonert i Moss under den dyktige og modige oberst Falkenberg. I likhet med soldatene sine, var han en sann [[Karolinerne|karoliner]]. Oberst Falkenberg besluttet å forlate besittelsene på nordsiden av Moss, der [[Moss Jernverk]] (anlagt 1704) lå, og legge stillingene i byens sentrum. Slik ble sentrum omgjort til en festning, der husene rundt torget var befestet med skyteskår hugget i veggene og [[palisade]]r reist på hovedgatene. Med en sterk indre kjerne ville oberst Falkenberg ha et konsentrert forsvar mot ethvert angrep fra alle hold. Norske oberst Budde tok med seg {{formatnum:1000}} mann av Andre Trondhjemske, Bergenhusiske og Cicignons regimenter fra Fredrikstad, men bare som del av en større plan.

Viseadmiral Gabel sluttet seg til angrepet ved å sette ut en eskadre av flere linjeskip og mindre fartøyer, som skulle frakte en avdeling med rundt 500 mann fra Smaalenske og Bergenhusiske regimenter. Disse var under kommando av oberstløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt, og ble fraktet til [[Kambo]] nord for Moss, etter å ha seilt rundt [[Jeløya]]. Samtidig ble en sikringsavdeling på 150 mann utvalgt til å holde stand ved Kambo for mulige angrep fra den svenske hovedstyrken i nord. Krigsskipene skulle bombardere byen, dersom landoperasjonene gikk galt, men dette ble ikke nødvendig. Ved morgen den 23. april 1716 hadde Buddes styrke nådd fram. I det de rykket fram kunne de se de store linjeskipene vise seg på sjøen utenfor Moss og Kambo.