Redigerer Denethor II (avsnitt)

==Denethor i bøkene==
Det er kjent at Denethor i all hemmelighet brukte [[palantír]]en i [[Minas Tirith]] (som de fleste trodde var gått tapt) for å utforske [[Sauron]]s styrke. Denne anstrengelsen gjorde at han eldedes raskt, og kjennskapen til Saurons overveldende styrke tynget han sterkt. Sauron brukte palantíren til å gjøre Denethor gal av fortvilelse. Han beholdt likevel sin makt og edelhet.

I tilleggsmaterialet som finnes bak i ''[[Atter en konge]]'' blir Denethor beskrevet som en mann med sterk vilje, og noe av synets gave (å kunne se noe av det som skulle komme), samt at han var intelligent. Til tross for dette blir han skuffet da han bare blir nummer to i hjertene til sitt folk, som holder mer av [[Aragorn|Thorongil]], en av Nordens ferdamenn som tjener under Denethors far med stort hell og kyndighet, selv om Thorongil aldri åpenlyst prøvde å overta hans plass. Som et resultat av dette nektet Denethor å ta imot eller stole på Thorongils råd, og dette gjaldt spesielt hans råd om [[Gandalv]] som Thorongil var en sterk tilhenger av, og Denethor hardnet sitt hjerte da han fant ut at Thorongil i virkeligheten var av [[Isildur]]s ætt, den anerkjente men maktløse etterkommer av [[Arnor]] og [[Gondor]].

I 2976 giftet han seg med [[Finduilas av Dol Amroth]] (2950–2988), datter av prins Adrahil av [[Dol Amroth]]. Han fikk to sønner: [[Boromir]] (2978–26. februar 3019) og [[Faramir]] (f. 2983).

Det farlige med Denethors galskap var at det lot til å følge en viss logikk. Sauron hadde virkelig store styrker, som han tydeligvis lot Denethor se i palantíren. Likevel viser ikke Denethors handlinger tegn på hans galskap med det første. [[Gondors vaktbauner]] blir tent, selv om Denethor venter lite hjelp fra [[Rohirrim]]. Denethor beordret Gondors styrker til de ytre forsvarsposisjonene av byen, ved [[Osgiliath]] og ved [[Rammas Echor]], og ville på den måten gjøre motstand siden de var blitt bygd med store kostnader og ennå ikke var blitt tatt. Hans sønn [[Faramir]] og de andre hærførerne kom med innsigelser på grunn av fiendenes tallmessige veldige overmakt, og vill heller forsvare Minas Tirith selv, men Faramir fulgte likevel ordren av respekt for farens favoritt og førstefødte, [[Boromir]], som tidligere var blitt drept. Å se Faramir nær døden i retretten, blandet med en åpenlys dommedag for hans by, drev ham inn i fullstendig galskap.

Denethor begikk selvmord på den 15. mars 3019, etter at han hadde gitt ordre om å brenne både seg selv og sin syke sønn [[Faramir]] på likbål som de hedenske kongene i gammel tid gjorde. Som riksforstander av [[Anárion]]s hus, nektet han Gandalvs ønske om å innsette arvingen til Gondors trone, [[Aragorn]]. Han kastet en brennende fakkel på bålet. Han tok den hvite staven, som fulgte med embetet som riksforstander, og brakk den over kneet, og kastet den så inn i flammene for å symbolisere slutten på hans styre og slutten på riksforstandernes regjeringstid. Han la seg selv ned på bålet og døde slik, med palantíren i sine hender. Han prøvde også å ta med seg den hardt skadde og tilsynelatende døende sønnen Faramir med seg i døden, men ble stoppet av [[Peregrin Tók]] med hjelp av [[Beregond]], en av byens voktere, og av [[Gandalv]].

Embetet som Riksforstander gikk til Faramir, som forble i [[Helbredelsens hus]] for en stund etter denne hendelsen, og i denne tiden var det Prinsen [[Imrahil]] av Dol Amroth som hadde kommandoen i byen  til Faramir ble frisk.