Redigerer Den varme perioden i middelalderen (avsnitt)

== Klimatiske forhold ==
=== Temperaturer ===
[[Fil:Temperature_Reconstructions_0-2006_AD.png|miniatyr|Rekonstruert temperaturutvikling gjennom de siste 2000 år, relativt til målt temperaturer til og med 2004.]]

Samlet sett viser studier av temperaturutviklingen en global og langvarig svak avkjølingstendens i de siste 1000–2000 årene opp til 1800-tallet. I middelalderen var det likevel regionalt perioder med varmere klima. Tilgjengelige klimadata viser ikke at det har vært en tydelig avgrensbar varm periode i middelalderen samtidig over hele kloden. Bare i de siste to hundre årene har den moderate nedkjølingstendensen i den sene [[holocen]] (fra rundt 1800) blitt stanset av en uvanlig sterk oppvarming overalt. Den gjennomsnittlige lufttemperaturen på den nordlige halvkule de siste tre tiårene (frem til 2013) er sannsynligvis høyere enn i den varme perioden i middelalderen.<ref name="pages2k"/><ref name="massondelmotte2013"/><ref name="ljungqvist2012"/> Også på den sørlige halvkule var det varmeste tiåret i minst de siste 1000 år trolig på slutten av 1900-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.<ref name="neukorn2015"/>

[[Fil:Pages2k_stddev_1190-1970_SD.svg|miniatyr|Temperaturavvik de siste to tusen årene på forskjellige kontinenter.<ref name="pages2k"/>]]

I den varme perioden i middelalderen var det på store deler av de midlere og høyere breddegrader på den nordlige halvkule varmere enn i den [[Den lille istid|lille istid]], som startet på 1500-tallet. Dette går fram av et stort flertall av paleoklimatologiske funn. Noen regioner kan ha vært like varme over en periode på 100 år som de var på 1900-tallet. For den sørlige halvkule er det heller sparsomt med data. En vurdering av 511 [[tidsrekke]]r fra [[Årring|treårringer]], [[pollen]], [[koraller]], sjø- og marine [[sediment]]er, breis, dryppsteiner og historiske dokumenter viser en varm periode i Europa, Nord-Amerika, Asia og Arktis i årene 830–1100. I Sør-Amerika og Australasia var varmeperioden senere, fra 1160 til 1370.<ref name="pages2k"/><ref>{{Kilde www | forfatter= Telepski, Christian | url= http://www.pages-igbp.org/ini/wg/2k-network/intro | tittel= The 2k Network | besøksdato= 7. april 2019 | utgiver= Past Global Changes | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20190407185218/http://www.pages-igbp.org/ini/wg/2k-network/intro | dato= 2019 | arkiv-dato= 2019-04-07 | url-status=død }}</ref>

Deler av tropene kan ha vært relativt kalde, og en rekke data fra grunne farvann i [[Øst-Antarktis]] viser ikke noe klart signal for en varm periode i middelalderen.<ref name="diaz2011"/> En rekonstruksjon har vist at i det sørlige [[Sør-Amerika]] var det i flere tiår på 1200-tallet, og tidlig på 1300-tallet, sommertemperaturer som kan ha vært like høye som på slutten av 1900-tallet.<ref name="diaz2011" /> Data fra [[Afrika]] har vist et sammensatt bilde. Totalt var det rundt år 1000 en tydelig trend med temperaturøkning i enkelte områder av [[Sør-Afrika]], mens [[Namibia]], [[Etiopia]] og [[Tanzania]] hadde en oppvarming som begynte fra år 1100.<ref name="nicholson2013"/> En sammenstilling av 111 tidsrekker for hele den sørlige halvkule, basert på gjennomsnittstemperaturer mellom år 1000 og 1200, bekreftet en varmeperiode mellom 1200 og 1350. Den etterfølgende trenden var nedkjøling, som går over til dagens globale oppvarming.<ref name="neukorn2015"/>

En sammenstilling av 57 rekonstruksjoner av [[Havoverflatetemperatur|havets overflatetemperaturer]] i de siste to tusen årene, tyder på at det ikke var noe globalt klimaavvik å spore i middelalderen.<ref name="mcgregor2015"/><ref>{{Kilde www | forfatter= Telepski, Christian  | url= http://pastglobalchanges.org/about/general-overview | tittel= Building and Harnessing Open Paleodata | besøksdato= 7. april 2019 | utgiver= Past Global Changes | arkiv_url= | dato = 2019 }}</ref>

=== Hydrosfæren ===
I tillegg til regionale temperaturavvik var det også omfattende [[Hydrologi|hydrologiske]] avvik i middelalderen. Selv om [[hydrosfære]]n – alt vann på jorden – også omfatter vann i form av snø og is, er dette ikke omtalt i dette avsnittet.

Forholdene var tørre i Sør-Europa i årene fra 1000 til 1200, sammenlignet med de gjennomsnittlige forholdene på 1900-tallet. I Sør-Skandinavia, Nord- og Sentral-Europa var det betydelig tørrere. I Nordvest-Europa, på Balkan og i den vestlige delen av [[Levanten]] var det fuktigere forhold. Det er et tegn på at det var mindre tørke i områdene med innflytelse fra den østasiatiske [[monsun]], sammenlignet med perioden av den lille istid med mindre tørke i området.<ref name="cook2015"/>

I deler av Nord-Amerika var det en hard og langvarig [[tørke]].<ref name="cook2015"/> [[Dendrokronologi|Treringdata]] viser at det var en langvarig tørkeperiode i sentrale og vestlige deler av Nord-Amerika. Tørken var mest intens rundt midten av 1100-tallet, da store deler av det vestlige USA og nordlige deler av [[Mexico]] ble berørt. Rekonstruksjoner av temperatur- og vannføringsdata i [[Colorado River]] og [[Sacramento River]] viser at disse hadde uvanlig liten vannføring i perioden med høye temperaturer. Det har vært meget tørt i deler av California siden 1999, men tørken i middelalderen mye kraftigere enn dette.<ref>{{Kilde www | forfatter= Viste, Ellen Marie  | url= https://energiogklima.no/to-grader/california-tort-torrere-torrest/ | tittel= California: Tørt, tørrere, tørrest | besøksdato= 31. mars 2019 | utgiver= Energi og klima | arkiv_url= | dato = 3. desember 2015 }}</ref>

I Afrika tyder historiske kilder angående [[Sahel|Sahelsonen]] på mer fuktige forhold, mens det sør for Sahel synes å ha vært relativt tørt. I den vestlige delen av [[Kongo (elv)|Kongobassenget]] viser tilgjengelige data ingen tydelig signaler. I øst, fra [[Etiopia]] til [[Malawi]], var det tørt. [[Nilen]] hadde fra år 900 karakteristiske hyppige år med lav vannføring. Fra rundt 1150 var det imidlertid flere år med høyt vannføring. I Sør-Afrika har de fleste rekonstruksjoner vist at det totalt ble mer fuktige forhold.<ref name="nash2016"/>

[[Havnivå|Havnivået]] har endret seg periodisk de siste to tusen årene, med en variasjon på rundt {{nowrap|8 cm}} (sett bort ifra århundret 1900–2000). Fra år 0 til rundt år 700 er det beregnet at nivået sannsynligvis steg med rundt 7 cm, mellom 700 og 1000 var det ganske stabilt, mens fra 1000 til 1400 ble det noe lavere igjen; fra 7 til -1 cm. Siste periode sammenfalt med en global nedkjøling på omtrent {{nowrap|0,2 °C}}. Først på 1900-tallet begynte havnivået å øke igjen, og da betydelig raskere enn i middelalderen.<ref name="kopp2016"/>

=== Kryosfæren ===
[[Fil:Seaice-extent-past1450y-Nature10581.svg|mini|Rekonstruerte verdier for utbredelse av arktisk [[sjøis]] om sensommeren siden år 560 (rød linje) og observerte verdier siden 1870 (blå linje glattet). De ikke-glattede verdier er i størrelsesorden {{nowrap|3,5–5 millioner km<sup>2</sup>}}.]]

[[Kryosfæren]] omfatter alle deler av jorden som er dekket av snø og is. Utviklingen av disse følger klimavariasjonene.

Utbredelsen av arktisk [[sjøis]] var før 1200 mindre enn i den lille istid, dette basert på rekonstruksjoner av proksydata. Minste utstrekning før begynnelsen av [[den industrielle revolusjon]], var i et tidsrom rundt år 640. Dette inntraff altså mange år før tidsperioden som vanligvis benevnes som middelalderens varme periode.<ref>{{Literatur | Autor=Christophe Kinnard m.fl. | Titel=Reconstructed changes in Arctic sea ice over the past 1,450 years | Sammelwerk=Nature | Jahr=2011 | DOI=10.1038/nature10581}}</ref>

Om breer betraktes over tusener av år vil utviklingen man kan se for de fleste av dem være i samsvar med de langsomme endringer av jordaksen ([[Milanković-syklusene|Milankovitchs sykluser]]). På store deler av den nordlige halvkule tilsvarer dette en langsom fremrykning av brefronten. Over perioder av århundrer eller tiår kan bare sikre utsagn om fortidens endringer av breene gjøres for enkelte regioner. Fra omkring år 900 hadde for eksempel veksten av isbreer i [[Alaska]] en midlertidig periode med stillstand, og noen isbreer i de vestlige [[Alpene]] hadde mindre aktivitet fra rundt 760 til helt opp til 1100-tallet.<ref name="solomina2015">{{Literatur | Autor=Olga N. Solomina m.fl. | Titel=Holocene glacier fluctuations | Jahr=2015 | Sammelwerk=Quaternary Science Reviews | DOI=10.1016/j.quascirev.2014.11.018 | Seiten=11, 16, 26, 27}}</ref> Et ensartet tilbaketrekning av isbreer i perioden med klimaendringer i middelalderen er ikke mulig å finne. I observasjonstiden mellom 1050 og 1150 vokste breene i mange høye fjellområder i verden, dette gjelder Alpene, [[Canada]], [[Patagonia]], Alaska og andre steder.<ref name="bradley2003"/> På Sørøst-Grønland og [[Baffinbukta]] var det ikke noen tilsvarende forskjell på utbredelsen av isbreene i denne perioden og i den lille istid.<ref>{{Literatur | Autor=Jason P. Briner | Titel=Holocene climate change in Arctic Canada and Greenland | Sammelwerk=Quaternary Science Reviews | Jahr=2016 | DOI=10.1016/j.quascirev.2016.02.010}}</ref> Bare i de siste tiårene før og etter år 2000 kan det observeres en global, og nesten samtidig tilbaketrekning av isbreer. Sammenlignet med resten av [[holocen]] er dette unikt.<ref name="solomina2015"/><ref name="solomina2016"/>