Redigerer Den russiske revolusjon (avsnitt)

== Bakgrunn ==
I Russland var det svært dårlige forhold før revolusjonen. Tsar [[Aleksander III av Russland|Aleksander III]], som regjerte fra 1881 til 1894, styrte landet med jernhånd. Hans far [[Aleksander II av Russland|Aleksander II]] hadde åpnet for en demokratiseringsprosess, men likevel ble han utsatt for et vellykket attentat. Hans sønn Aleksander 3. hadde ingen intensjoner om å dele farens skjebne. Han gjorde alt han kunne for å fjerne alle som kunne opponere mot ham og true hans regime. Russland besto for det meste av bønder. Disse jobbet ufrivillig for tsar-vennlige kapitalistiske gårdseiere, og tjente knapt til livets brød. Dette var meget praktisk for tsaren og kapitalistene, og svært dårlig for massene. Etter at Aleksander 3. døde i 1894 ble hans sønn Nikolaj II tsar. I Russland var det behov for politiske reformer som ville komme massene til gode, men Nikolaj II var ikke den mest reformvillige tsaren Russland hadde sett. I 1904 brøt det ut krig mellom stormaktene Russland og Japan, krigen gikk svært dårlig for det tsar-styrte Russland, samtidig med at mange av landets ressurser som egentlig burde opprettholdt livskårene for massene ble brukt til krigen. Krigen var over i 1905, og Japan hadde vunnet veldig overlegent.

I innledningen til det som senere har blitt omtalt som [[1905-revolusjonen]], demonstrerte massene i Russland mot tsarens eneveldige styre. De ble [[Den blodige søndagen (1905)|raskt og nådeløst skutt ned]] foran [[vinterpalasset]] i Petrograd av tsarens soldater. Rent maktpolitisk var dette en alvorlig glipp, idet tsaren til slutt måtte opprette «dumaen», et folkestyrt parlament som hadde litt makt. Dumaen mistet den lille makten den hadde etter at tsaren trodde folket hadde roet seg ned, og misnøyen blant folket fortsatte. I 1914 brøt første verdenskrig ut og russerne led nesten fra start enorme tap, samtidig med at store deler av landets ressurser ble brukt til krigsinnsatsen. Alle mennene var på fronten og ble regelrett slaktet av tyskere. Dette førte til at store deler av arbeidskraften i landet forsvant, ettersom det kun var kvinner og uføre igjen bak linjene. De som var ved fronten var dårlig utstyrt, som et resultat av den svake produksjonen i landet. Etter hvert begynte soldatene å desertere fra fronten, samtidig som misnøyen i landet vokste til å bli større enn noensinne.