Redigerer Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878) (avsnitt)

==Stormakter og fredsavtaler==
{{utdypende|San Stefano-traktaten}}
Under krigen gikk de vestlige stormaktene inn på osmansk side, fordi de ikke ønsket at Russland skulle få større makt. Sammen lyktes de med å avgrense den russiske framgangen, men krigen resulterte i langvarig uro på Balkan. Fredsavtalen ble underskrevet i San Stefano (dagens [[Yeşilköy]] ved [[Istanbul]]) 3. mars 1878 og Det osmanske riket aksepterte her [[Romania]]s, [[Bulgaria]]s, [[Serbia]]s og [[Montenegro]]s selvstendighet. 

De øvrige europeiske stormaktene mislikte fredsavtalen fra San Stefano som russerne hadde diktert overfor tyrkerne, da de fryktet at den kunne føre til at russerne fikk for stor innflytelse i området. [[Østerrike-Ungarn]] inviterte derfor til [[Berlin-kongressen|en kongress i Berlin]] i juni 1878, under ledelse av den [[Preussen|prøyssiske]] lederen [[Otto von Bismarck]]. Kongressen kom fram til [[Traktaten i Berlin, 1878]] og bestemmelsene i denne traktaten satte til side fredsavtalen fra San Stefano.