Redigerer Den russisk-svenske krig (1788–1790) (avsnitt)

==Bakgrunn==
Konflikten ble startet av [[Gustav III av Sverige]], sannsynligvis motivert av innenrikspolitiske årsaker, ettersom han antok at en kort krig ville tvinge opposisjonen til å støtte ham. Selv om han hadde oppnådd makt som enehersker og avskaffet [[parlamentarisme]]n ved statskuppet i [[1772]], hadde han allikevel ikke politisk myndighet til å innlede krig.

Krigen kan også ha vært motivert av å erobre tilbake områder som ble tapt til [[Peter I av Russland|Peter den store]] og kom mens Russland var opptatt med [[Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792)|Den russisk-tyrkiske krig (1787-1792)]] på sørflanken

Vestmaktene ([[Storbritannia]], [[Nederland]], og [[Preussen]]) var engstelige etter en rekke russiske seire i den [[russisk-tyrkiske krig 1787–1792]] og arbeidet for krigen i nord, slik at [[Katarina II av Russland]]s og den russiske oppmerksomheten ble avledet fra krigen i sør. Dette var bakgrunnen for at Gustav opprettet en allianse med [[Det osmanske rike]] sommeren [[1788]].

Samtidig fikk [[skredder|sjefskredderen]] ved [[Stockholmsoperaen]] bestilling på en rekke russiske militæruniformer, og disse ble senere brukt ved skuddvekslingen ved [[Puumala]], en svensk utpost ved grensen mot Russland, [[27. juni]] [[1788]]. Dette arrangerte angrepet skapte oppstandelse i [[Stockholm]] og overbeviste [[Sveriges riksdag|den svenske riksdagen]] om å gi kongen tillatelse til en krig mot [[Russland]].