Redigerer Den neolittiske revolusjonen (avsnitt)

== Revolusjon eller evolusjon ==
[[Fil:Centres of origin and spread of agriculture.svg|miniatyr|upright=2.0|Kart over verden som viser antatte sentre for jordbrukskulturens opprinnelse og dens spredning i forhistorien: østlige Nord-Amerika ({{formatnum:4000}}–{{formatnum:3000}} år siden), sentrale Mexico og nordlige Sør-Amerika ({{formatnum:5000}}–{{formatnum:4000}} år siden), Afrika sør for Sahara ({{formatnum:5000}}–{{formatnum:4000}} år siden), Den fruktbare halvmåne i Midtøsten ({{formatnum:11000}} år siden) Kina langs Huang He eller Den gule flod ({{formatnum:9000}} år siden) og på høylandet i Ny-Guinea ({{formatnum:9000}}–{{formatnum:6000}} år siden).<ref name="DiamondandBellwood2003">Diamond, J.; Bellwood, P. (2003): «Farmers and Their Languages: The First Expansions» i: ''Science'' '''300''' (5619): 597–603. Bibcode [http://adsabs.harvard.edu/abs/2003Sci...300..597D 2003Sci...300..597D]. doi:[http://dx.doi.org/10.1126%2Fscience.1078208 10.1126/science.1078208]. PMID [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12714734 12714734].</ref>]]

Jeger- og samlerkulturen var livsformen for alle tidligere menneskelige samfunn, og uttrykket «den neolittiske revolusjonen» peker på den store effekt som denne endringen hadde på samfunnet da det begynte å fremstille egen føde gjennom foredling istedenfor å leve som jegere og samlere.

Overgangen fra jeger- og samlerkulturen til de mer stabile jordbrukssamfunn foregikk i forskjellige deler av verden og uavhengig av hverandre for rundt {{formatnum:11500}} til {{formatnum:2500}} år siden. De fleste forskere mener at det først skjedde i Midtøsten, og da i det område som kalles for «den fruktbare halvmåne» (se ''[[Natufisk kultur]]'').

Kronologien, samfunnets sosiale oppbygging, plantenes genetikk, plantenes morfologi og de selektive mekanismer hos menneskene samt samfunnets sosiale oppbygging, plantenes genetikk, plantenes forløp av jordbrukets spredning er blitt dokumentert av arkeologer mange steder i verden hvor det oppsto jordbrukssamfunn: [[Melanesia]], [[Midtøsten]], [[Mellom-Amerika]], [[Sør-Asia]], [[India]] (langs floden [[Ganges]]), [[Sørøst-Asia]], [[Peru]], områdene langs elven [[Mississippi]] i [[Nord-Amerika]], og elven [[Yuanjiang (elv)|Yuanjiang]] i [[Kina]]. Jordbruket spredte seg deretter fra disse områdene, og med tanke på tidens mangel på infrastruktur skjedde det ganske hurtig over hele jordkloden. Den nye levemåten ga i neste omgang økt stimulans til nye redskaper og annen teknikk, nye samfunnsformer, nye livsanskuelser og nye kunstformer.

Begrepet [[revolusjon]] innebærer en brå omveltning, men den neolittiske revolusjonen foregikk over et ukjent antall tusen år. Det er riktigere å snakke om en [[evolusjon]], men Childe benyttet bevisst ordet som ga størst [[retorikk|retorisk]] kraft. Han skildret omveltningens begynnelse med følgende:

:«Mange barbariske samfunn, som etnografene har oversikt over, gikk ikke lenger enn til å kultivere noe korn og andre planter. Men i de neolittiske samfunnene i den nære orient, middelhavsområdet og det europeiske Cis-Alphina hvis kultur vi har arvet, temmet de også visse dyr til matavl. Det har seg slik at bare i de regionene hvor hvete og bygg gror vilt, finnes det også ville sauer, geiter, kveg og svin. Nå hadde jegerne, hvis hustruer dyrket jorden, noe å tilby dyrene de tidligere hadde jaget: stubbmarken etter det innhøstede korn og agnene fra det treskede korn. Etter hvert som de nyttige matdyrenes aksjonsradius ble redusert til oaser på grunn av ørkendannelse, kunne menneskene studere deres levesett, og istedenfor uten videre å drepe dem, temme dem og gjøre dem avhengige. En etnografisk skole mener at husdyrhold startet direkte fra jegerstadiet uten noen jorddyrkende mellomspill. Kombinasjonen jordbruk og husdyrhold kunne skyldes gjeternomaders erobring av jorddyrkere slik at det ble dannet lagdelte samfunn. Men de eldste neolittiske samfunn arkeologene kjenner til var kombinasjonsbruk hvor man finner rester etter de fleste av de ovennevnte arter...»<ref>Childe, G. Her sitert fra Brøgger sr., Jan. Side 75–76. Se litteraturliste.</ref>