Redigerer Den meksikanske revolusjon (avsnitt)

==Væpna konflikt==
Den væpna konflikten begynte med en påstand om at general [[Porfirio Díaz]] hadde begått [[valgfusk]] i 1910. Díaz hadde vært president så godt som avbrutt siden [[1876]]. Presidentperioden hans hadde vært kjennetegnet av satsing på industrien og å gjenopprette stabilitet i landet, men dette kom på bekostning av levekårene til arbeider- og bondeklassene. Som et resultat, var rikdom, politisk makt og tilgang til utdanning reservert for bare noen få godseierfamilier og utenlandskeide selskaper (framfor alt [[England|engelske]], [[Frankrike|franske]], og [[USA|nordamerikanske]]).

Motstanderen hans ved valget var [[Francisco I. Madero]] fra Det liberale partiet, som var utdannet i utlandet og som hadde sympati for de sosiale reformene som hadde vært fremmet av intellektuelle som [[Antonio Horcasitas]] og [[Ricardo Flores Magón|Flores Magón-brødrene]]. For å sikre at han ble gjenvalgt, gav Díaz ordre om at Madero ble arrestert, men Madero dro nytte av misnøyen som rådde i landet og som etter en kort periode i eksil i [[USA]] kunngjorde [[San Luis-planen]], som erklærte valget for å være ugyldig og oppfordra til væpna folkeopprør mot Díaz-regjeringa den [[20. november]] [[1910]].

Ymse opprørere og populære ledere, som Emiliano Zapata og [[Aquiles Serdán]], svarte på oppfordringa, men var aldri i stand til å danne en forent bevegelse, og de hadde dessuten ulike idealer. I sør kjempa bøndene som var leda av Zapata for å vinne tilbake landet til forfedrene deres, mens troppene til geriljasoldaten [[Pancho Villa|Francisco «Pancho» Villa]] kjempa seg hele vegen opp til grensa mot USA, og kryssa den også noen ganger.