Redigerer Den meksikansk-amerikanske krigen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
I årene etter at [[Mexicos_historie#Uavhengighetskamp|Mexico ble uavhengig]] fra [[Spania]] i [[1821]], var det stor innvandring fra USA til den meksikanske provinsen Texas. I løpet av få år førte dette til at Texas fikk en engelsktalende majoritet, og stemoderlig behandling fra de sentrale meksikanske myndighetene, streng regulering av økonomiske forhold og generelt mindre personlig frihet enn man var vant til fra USA. Dette førte til stor avstand mellom befolkningen i Texas og den meksikanske staten.
[[Fil:México División Política-República Central.png|thumb|left|Politisk kart over Mexico mellom første og andre sentralrepublikk (1835 - 1846). USAs territorielle krav overfor Mexico (på vegne av [[republikken Texas]]) er innrammet med rødt, områder krevet av separatister er markert rosa.]]
Samtidig hadde den amerikanske regjeringen allerede siden [[Agustín de Iturbide]]s regjeringstid i Mexico forsøkt å få kjøpt [[California]] fra meksikanerne. Dette var gjentatte ganger blitt avvist av meksikanerne, og fremstøtet belastet forholdet mellom de to landene.<ref>César Sepúlveda: ''La frontera de México. Historia, conflictos. 1762–1982.'' Mexico 1983, s. 49–50.</ref> Under presidentene [[John Quincy Adams]] og [[Andrew Jackson]] hadde USA to ganger også forsøkt å kjøpe Texas.  En gjennomgripende ytterligere sentralisering gjennom innføring av en ny meksikansk grunnlov i 1835 utløste opprør i flere delstater, og i Texas brøt det ut en frigjøringskrig som endte med at [[Republikken Texas]] erklærte sin uavhengighet [[2. mars]] [[1836]]. Mexico anerkjente ikke den nye republikken. Da de mer enn 35.000 anglo-amerikanere som bodde i Texas erklærte seg uavhengige i 1836 og utropte [[Republikken Texas]], reagerte den meksikanske med makt og forsøkte å knuse oppstanden. De mislyktes og Texas vant sin selvstendighet. Men den sørlige og vestlige texanske grensen mot Mexico var og forble omstridt.<ref>César Sepúlveda: ''La frontera de México. Historia, conflictos. 1762–1982.'' Mexico 1983, s. 55–57.</ref>

[[Fil:Polkpolk.jpg|thumb|President [[James K. Polk]], fotografi av [[Mathew B. Brady|Mathew Brady]] (1849)]]
Den 19. oktober 1842 inntok [[Flaggkommandør|commodore]] [[Thomas ap Catesby Jones]] – i den tro at krig var brutt ut – den californiske [[Monterey (California)|Monterey]], men trakk seg tilbake den 20. oktober da han ble rett informert.<ref>Robert W. Love Jr.: ''History of the U.S. Navy. 1775–1941.'' Harrisburg 1992, s. 188f.</ref> Denne, og en lignende hendelse kort tid etter i San Diego, førte til en skarp protestnote fra den meksikanske utenriksministeren [[José María Bocanegra]], om brudd på internasjonal lov og en fiendtlig handling fra De forente staters side.<ref>Secretaría de Relaciones Exteriores (utg.): ''Política Exterior de México. 175 Años de Historia.'' Mexico 1985, s. 167–169.</ref>

Til presidentvalget i USA i 1844 stilte James K. Polk som kandidat for [[det demokratiske parti]], og ble valgt på et program for en bredt anlagt ekspansjonspolitikk under slagordet ''[[Manifest Destiny]]''. Straks etter valget presset han på for at USA skulle annektere Texas.<ref>Timothy J. Henderson: ''A Glorious Defeat. Mexico and its War with the United States.'' New York 2007, s. 139–140.</ref>

Ved vedtaket om å ønske [[Texas]] velkommen til USA den 19. februar 1845 fulgte forståelsen at [[Rio Grande]] var dens sør- og vestgrense, noe som uansett ikke var en omforent forståelse av Texas' grenser. Under meksikansk forvaltning hadde grensen mellom delstatene Texas og [[Coahuila]] fulgt elven [[Nueces River|Nueces]], og etter meksikansk oppfatning hadde ikke Texas' uavhengighetserklæring rokket ved dette.<ref>Robert Leckie: ''The Wars of America.'' Evanston/ London/ New York 1968, S. 325.</ref> Også i USA var kravet om Rio Grande-grensen omstrid; selv utenriksminister [[James Buchanan]] syntes dette var et tvilsomt krav.<ref>William Dusinberre: ''Slavemaster President. The Double Career of James Polk.'' New York 2003, S. 133.</ref>

På meksikansk side var general [[Antonio López de Santa Anna]] i 1844 blitt avsatt som president og sendt i eksil. Hans etterfølger ble general [[José Joaquín de Herrera]]. Etter anneksjonen av Texas i februar 1845 var den offentlige mening oppbragt over hendelsene, og det på begge sider av landets politiske spektrum. Herrera anså at både den militære og den finansielle situasjon var håpløs, og at det heller ikke var noe håp om bistand fra Europa. Av disse grunner ønsket han å komme til en enighet med USA. Men i den patriotisk oppildnede stemningen ble slikt ansett som forræderi og feighet.<ref>Leslie Bethell (Hrsg.): ''The Cambridge History of Latin America.'' Band 3, Cambridge 1985, s. 442</ref><ref>Timothy J. Henderson: ''A Glorious Defeat. Mexico and its War with the United States.'' New York 2007, s. 150–153.</ref>

General [[Mariano Paredes y Arrillaga|Mariano Paredes]] styrtet Herrera og overtok presidentvervet i januar 1846. Paredes hadde planer om å endre forfatningen av 1843 og innføre [[monarki]]. For Mexico med en konge i spissen kunne vel formå å vinne de europeiske monarkier i motstanden mot de nordamerikanske ekspansjonsønskene. Men planen måtte settes til side da kirgen brått brøt ut.<ref>Leslie Bethell (utg.): ''The Cambridge History of Latin America.'' Bind 3, Cambridge 1985, s. 442.</ref>

Mexico kunne ikke godta de amerikanske territorielle kravene. Med Rio Grande som ny grense ville de gamle meksikanske samfunnene i og rundt [[Santa Fe (New Mexico)|Fe Santa]] havne under amerikansk kontroll. Dessuten ville hele regionens største by, [[Heroica Matamoros|Matamoros]], bli til en grenseby.

Etter mislykkede forsøk på forhandlinger brøt det ut kamper 25. april 1846 mellom en meksikansk kavaleriavdeling og en mindre [[kavaleri]]patrulje fra USA i det omstridte landområdet. Denne hendelsen, samt Mexicos avslag på USAs tilbud om kjøp av territorium, var den direkte årsaken til at USA 13. mai 1846 erklærte krig mot Mexico. Mexico svarte med å erklære USA krig ti dager senere.