Redigerer Den lille havfrue (avsnitt)

== Handling ==
''Den lille Havfrue'' er et romantisk eventyr fortalt i et muntlig språk med rike beskrivelser og sammenlikninger. Hovedpersonen er en liten [[havfrue]] som lever på havets bunn som den yngste av havkongens seks døtre. Som 15-åring får hun svømme opp til overflaten og der forelsker hun seg i en vakker prins som seiler forbi. Skipet med prinsen forliser i en storm, og havfruen redder ham fra å drukne. Den lille havfruen selger så sin stemme, «den skjønneste stemmen av alle stemmer på jorden og i havet», for å få «de nydeligste små, hvite ben,en liten pike kunne ha» istedenfor fiskehalen sin. Bare slik kunne hun gifte seg med prinsen og dermed få en udødelig [[sjel]]. Betingelsen for udødelighet er imidlertid prinsens [[kjærlighet]], men han velger en annen, og da havfruen på hans bryllupsnatt får vite at den eneste måten å redde seg selv på er å drepe ham, velger hun istedet sin egen død. Havfruen styrter seg i bølgene og blir forvandlet til havskum, for deretter å bli en luftånd som etter 300 år kan få en sjel og et evig liv.

Grunnlaget for historien stammer fra forestillingene om [[undine]]ne, kvinnelige bølgeånder i [[middelalderen]]s folketro. Ifølge den sveitsiske naturlegen [[Paracelsus]] (1493–1541) kunne en undine få en udødelig sjel hvis hun giftet seg med et menneske. Dette ble senere motiv i mange fortellinger, blant annet i den tyske dikteren [[Friedrich Heinrich Karl Fouqué]]s eventyr ''Undine'' fra [[1811]].