Redigerer Den julianske kalenderen (avsnitt)

== Beskrivelse ==
For romerne ble den nye kalenderen litt for komplisert i begynnelsen, de hadde i en periode skuddårsdag hvert tredje år i stedet hvert fjerde. Julius Cæsars etterfølger, [[Augustus]], ordnet opp i dette og bestemte at det skulle hoppes over tre [[skuddår]] og at det første skuddåret skulle være i år 8 e.Kr.<ref name=Julius>[https://snl.no/juliansk_kalender Juliansk kalender] (snl.no).</ref> Romerne forholdt seg ikke til Kristi fødsel, de regnet ut fra [[Roma|grunnleggelsen av Roma]], den mente de hadde skjedd i 753 f.Kr. Augustus krevde altså at 760 skulle være skuddår (år 0 finnes ikke) og deretter skuddår hvert fjerde år. Det er bare tilfeldigheter at det ble år 8 i den moderne kalenderen, og dermed delelig med 4.

Siden denne kalenderen er 0,00778935 døgn (11 [[minutt]]er og 13 [[sekund]]er) lengre enn [[Tropisk år|det tropiske året]], som årstidene følger, utgjør dette en feil på litt over ett døgn i løpet av 128 år. Ett tropisk år varer 365,24221065 døgn (epoke [[J2000.0]]). I [[1582]] rettet pave [[Gregor XIII]] opp mesteparten av denne forskjellen med en kalender&shy;reform, som populært blir kalt den [[Den gregorianske kalenderen|gregorianske kalender]]. I katolske land korrigerte man for et avvik på ti døgn. Dagen etter torsdag 4. oktober 1582 ble dermed fredag 15. oktober 1582.<ref name=Julius></ref> Det er denne kalenderen som brukes i mesteparten av verden. I Norge og Danmark ble den julianske kalender brukt til og med [[søndag]] [[18. februar]] [[1700]].<ref name=Julius></ref> Ved midnatt «hoppet» kalenderen frem til [[mandag]] [[1. mars]], som ble den første datoen i den gregorianske kalenderen i disse landene.<ref>[https://snl.no/gregoriansk_kalender Gregoriansk kalender] (snl.no).</ref>

Den julianske kalenderen gjentar seg etter nøyaktig én [[solsyklus]] (dvs. 28 år, 336 måneder, 1461 uker = {{formatnum:10227}} døgn). Dermed kommer [[skuddag]]ene med samme [[ukedager|ukedag]] og samme dato får samme ukedag etter et likt mønster med 28 års mellomrom. I løpet av en slik solsyklus er det 7 skuddår og 21 [[normalår]]. [[Påske]]n i den julianske kalenderen gjentar seg derimot med [[påskeformelen|532 års mellomrom]] (eksakt) (= (28 × 19) år = én solsyklus × én [[gyldentall|Metons syklus]]).

Ukedagene er ikke avhengige av kalenderen, de følger etter hverandre uavbrutt; faktisk var dette et krav til kalenderreformen. Så en dato i den julianske kalenderen har alltid samme ukedag som den tilsvarende datoen i den gregorianske kalenderen siden begge datoene viser til samme tidspunkt. For eksempel var 5. oktober 1582 en fredag i den julianske kalenderen. På det tidspunktet lå den julianske kalenderen 10 døgn «etter» den gregorianske. Ved å telle 10 døgn fremover, kommer man til 15. oktober 1582 som i den gregorianske kalenderen også var en fredag.

I en skikkelig juliansk kalender ville 1. januar år 1 ha vært en lørdag, så [[søndagsbokstav]]en for år 1 ville ha vært '''B'''.<ref>[https://www.timeanddate.no timeanddate.no] 1. januar 2001 var en mandag i den gregorianske kalenderen.<br />I det første århundre lå den julianske kalenderen to døgn «foran» den gregorianske (se formel under [[den gregorianske kalenderen]]). Så mandag 1. januar år 1 i den gregorianske kalenderen tilsvarte mandag 3. januar år 1 i den julianske kalenderen.</ref>

Den julianske kalenderen videreførte [[den romerske kalender]]ens benevning av dagene. Romerne benyttet seg av en heller innviklet måte å navngi dagene på. De hadde tre spesielle dager, ''Kalendae, Nonae'' og ''Idus''. Den første dagen i hver måned ble kalt ''Kalendae''. I noen måneder ble den 5. dagen kalt ''Nonae'' mens den falt på den 7. i andre måneder. Tilsvarende falt ''Idus'' på den 13. eller 15. De andre dagene ble navngitt ved at man tellet ned til den neste av disse tre spesielle dagene, der dag 1 var dagen selv.{{tr}} I ''Ianuarius'' ([[januar]]) faller ''Nonae'' på den 5. 2. januar ble da kalt ''Dag IV før Nonae i Januar'' (ANTE DIEM IV NONAS IANVARII). I tillegg hadde romerne dagen ''Pridie''. Dette var dagen før de spesielle dagene ''Kalendae, Nonae'' og ''Idus''. Slik ble 4. januar ble kalt ''Pridie Nonae i Januar'' i stedet for ''Dag II før Nonae i Januar''.

Siden romerne tellet dagene ned mot ''Kalendae, Nonae'' og ''Idus'', kunne ikke skuddårsdagen legges til siste februar, men til den sjette dag før ''Kalendae Martius'', det vil si 25. februar.{{tr}}

{| class="wikitable"
|- valign=bottom
! Dato !! Ianuarius<br />Augustus<br />December !! Februarius<br />Normalår !! Februarius<br />''Skuddår'' !! Martius<br />Maius<br />Iulius<br />October !! Aprilis<br />Iunius<br />September<br />November
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;1 || Kalendae || Kalendae || Kalendae || Kalendae || Kalendae
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;2 || IV || IV || IV || VI || IV
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;3 || III || III || III || V || III
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;4 || Pridie || Pridie || Pridie || IV || Pridie
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;5 || Nonae || Nonae || Nonae || III || Nonae
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;6 || VIII || VIII || VIII || Pridie || VIII
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;7 || VII || VII || VII || Noane || VII
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;8 || VI || VI || VI || VIII || VI
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;9 || V || V || V || VII || V
|-
| align=center | 10 || IV || IV || IV || VI || IV
|-
| align=center | 11 || III || III || III || V || III
|-
| align=center | 12 || Pridie || Pridie || Pridie || IV || Pridie
|-
| align=center | 13 || Idus || Idus || Idus || III || Idus
|-
| align=center | 14 || XIX || XVI || XVI || Pridie || XVIII
|-
| align=center | 15 || XVIII || XV || XV || Idus || XVII
|-
| align=center | 16 || XVII || XIV || XIV || XVII || XVI
|-
| align=center | 17 || XVI || XIII || XIII || XVI || XV
|-
| align=center | 18 || XV || XII || XII || XV || XIV
|-
| align=center | 19 || XIV || XI || XI || XIV || XIII
|-
| align=center | 20 || XIII || X || X || XIII || XII
|-
| align=center | 21 || XII || IX || IX || XII || XI
|-
| align=center | 22 || XI || VIII || VIII || XI || X
|-
| align=center | 23 || X || VII || VII || X || IX
|-
| align=center | 24 || IX || VI || VI || IX || VIII
|-
| align=center | 25 || VIII || V || bis VI || VIII || VII
|-
| align=center | 26 || VII || IV || V || VII || VI
|-
| align=center | 27 || VI || III || IV || VI || V
|-
| align=center | 28 || V || Pridie || III || V || IV
|-
| align=center | 29 || IV ||&nbsp;|| Pridie || IV || III
|-
| align=center | 30 || III ||&nbsp;||&nbsp;|| III || Pridie
|-
| align=center | 31 || Pridie ||&nbsp;||&nbsp;||Pridie||
|}

Den julianske kalenderen må ikke forveksles med den [[Juliansk dag|julianske dagkalenderen]] som er en kalender benyttet av astronomer for å tidfeste astronomiske begivenheter. I denne kalenderen, som har en syklus på 7980 år, har hver dag sitt unike nummer. 1. januar kl. 12:00 middag (Greenwich tid) i år 4713 før Kristi fødsel blir betegnet JD 0. Neste dag er JD 1, og så videre. 1. januar 1900 kl. 0:00 har således JD 2415020,5. Denne kalenderen ble utviklet av Joseph [[Justus Scaliger]] (1540 – 1609).<ref>[https://snl.no/juliansk_dato Juliansk_dato] (snl.no).</ref>