Redigerer Den internasjonale kvinnedagen (avsnitt)

== Historie ==
Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for [[stemmerett]] og mannlige fagforeningers kamp for rettigheter. Kvinnedagen ble i utgangspunktet vedtatt som en nasjonal markering av [[Socialist Party of America|det amerikanske sosialistpartiet]] i 1908, og den første markeringen ble avholdt 28. februar 1909.{{trenger referanse}}

I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i Jagtvei 69 (senere kjent som [[Ungdomshuset]]) i København.{{trenger referanse}} Den tyske marxisten [[Clara Zetkin]] fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag. Dato var ikke spesifisert, men de første årene var markeringen i slutten av februar.{{trenger referanse}} Dagen skulle være en kampdag for den sosialistiske [[kvinnebevegelsen]], i første omgang som et redskap i kampen for [[kvinnelig stemmerett]]. Det påfølgende år ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark: En million kvinner demonstrerte.{{trenger referanse}}

I 1914 var den på den 8. mars, muligens fordi det passet best ettersom det var søndag. Det er blitt hevdet at datoen knyttet an til en protestaksjon den 8. mars 1857 av kvinner i tekstilindustrien i [[New York]], men forskere har tilbakevist dette som en myte.<ref name="emancipatie.nl">{{Kilde artikkel|forfatter=Temma Kaplan|tittel=On the Socialist Origins of International Women's Day|verk=Feminist Studies|utgave=11|år=1985|side=163–171|url=http://www.emancipatie.nl/_documenten/vvnl/doc/2006/KaplanSocialistOrigins.pdf|format=PDF|språk=en|url-status=live|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070615162719/http://www.emancipatie.nl/_documenten/vvnl/doc/2006/KaplanSocialistOrigins.pdf|arkivdato=2007-06-15}})</ref><ref name="Françoise Picq 1982">{{Kilde artikkel|url=http://www.archivesdufeminisme.fr/article.php3?id_article=80|tittel=Le Mythe des origines à propos de la journée internationale des femmes|forfattere=Liliane Kandel; Françoise Picq|verk=La Revue d'en face|utgave=12|år=1982|side=67–80|besøksdato=2020-12-11|språk=fr|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130927183523/http://www.archivesdufeminisme.fr/article.php3?id_article=80|arkivdato=2013-09-27}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Angela Howard Zophy|tittel=Handbook of American Women's History|forlag=Garland|år=1991|side=187|språk=en}}</ref>

I forbindelse med markeringen av den internasjonale kvinnedagen samlet en stor mengde kvinner seg i Petrograd for å demonstrere for «brød og fred» i 1917. Med denne fredelige markeringen som utgangspunkt demonstrerte befolkningen i flere dager, og situasjonen eskalerte til [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]]. Russland brukte ikke på dette tidspunktet [[gregoriansk kalender]]. Februarrevolusjonen begynte 23. februar 1917, og dette tilsvarer 8. mars i gregoriansk kalender.

Bolsjeviken [[Aleksandra Kollontaj]] gjorde etter [[oktoberrevolusjonen]] sitt beste for å få [[Lenin]] til å markere denne dagen, som ved kalendersammentreffet kunne knytte an til begge de nevnte begivenheter, og i 1922 besluttet så Lenin at dagen skulle være en kommunistisk merkedag for å minnes kvinnenes innsats i revolusjonen.{{trenger referanse}} Den ble imidlertid ikke offentlig arbeidsfri dag i Sovjetunionen før i 1965.

=== I Norge ===
{{Se også|8. mars i Norge}}

Det første arrangementet med tilknytning til kvinnedagen fant sted i Norge i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i [[Arbeiderpartiet]] et folkemøte for fred.<ref>{{Kilde artikkel|url=https://www.nrk.no/urix/kvinnedagen-gjennom-historien-1.6512362|tittel=Festdag for verdens kvinner|verk=NRK Urix|forfattere=Lena-Christin Kalle; Eva Stabell|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref> Kvinnedagen ble ikke regelmessig markert i Norge før etter annen verdenskrig.<ref name="kampdagerhist">{{Kilde www|url=https://www.kvinnehistorie.no/tema/t-6308|tittel=8. mars|besøksdato=2021-09-27|språk=no|verk=Kvinnehistorie.no}}</ref> Frem til 1970-årene ble dagen bare markert gjennom små arrangementer av organisasjoner med tilknytning til [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), og de borgerlige kvinneorganisasjonene tok derfor avstand fra dagen. Fra 1970-årene endret markeringen karakter og fikk en bredere profil, etter at den nye kvinnebevegelsen hadde begynt å markere dagen også internasjonalt. I 1972 tok en gruppe fra [[Kvinnefronten]] i Oslo initiativ til en felles markering med flere andre kvinneorganisasjoner. Siden ble dagen en viktig markeringsdag – landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. Dagen hadde sin storhetstid i 1970-årene, og spesielt i 1978 da over {{Formatnum:20000}} kvinner og menn gikk i tog over hele landet.<ref name="kampdagerhist"/> I 1980-, 1990- og 2000-årene sank oppslutningen. Som i andre vestlige land har dagen de siste tiårene av 1900-tallet fått en mer tverrpolitisk profil, i stedet for å være direkte knyttet til den radikale venstresiden. I 2014 ble det rekordstor oppslutning på bakgrunn av abortloven.<ref name="abc">{{Kilde avis|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/03/08/195102/oslo-massemonstret-til-forsvar-for-kvinnerettigheter|tittel=Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter|avis=ABC Nyheter|byrå=NTB|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref><ref name="dagbladet">{{Kilde avis|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/rekord-oppslutning-landet-rundt/61466253|tittel=Rekord-oppslutning landet rundt|avis=Dagbladet|forfatter=Anne Marte Blindheim|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref>

Det avholdes flere arrangementer og markeringer i forbindelse med 8. mars i ulike deler av landet. Arrangementene har alltid vært i privat regi, men det er vanlig at flere organisasjoner samarbeider. I flere norske byer, bl.a. Oslo, var det i 1970- og 80-årene vanlig med to 8. marstog med ulike arrangører, på grunn av uenighet mellom kvinneorganisasjonene. Den gangen brøt Kvinnefronten ut og laget sitt eget alternative arrangement, mens de andre kvinneorganisasjonene stod bak det andre arrangementet; konflikten skyldtes at Kvinnefronten var del av [[Arbeidernes kommunistparti|AKP]]-bevegelsen, som de andre kvinneorganisasjonene ikke ville samarbeide med. Fra 2022 har Oslo igjen hatt to 8. marstog, etter kritikk av transfobi.<ref>{{Kilde www |url =https://klassekampen.no/artikkel/2024-01-19/utbrytere-lager-eget-8-mars-mote |tittel =Utbrytere lager eget 8. mars-møte |besøksdato = 2024-01-27 |verk =Klassekampen |dato = }}</ref> I byer som Bergen og Tromsø har feminister samlet seg om et felles arrangement, med en mer inkluderende profil, der alle feminister uansett kjønn har stemmerett på parolemøtene.