Redigerer Den hellige treenighet (avsnitt)

==Historie==
Doktrinen er ikke eksplisitt nevnt i [[Det nye testamente]]. Tanken om Gud som en treenighet oppsto allikevel tidlig, som en følge av det nære bånd mellom Faderen, Sønnen og Den hellige ånd som beskrives i evangeliene. Etterhvert oppsto det strid omkring spørsmålet, og det ble særlig strid mellom [[arianisme|arianerne]] og de som bekjente troen på treenigheten. [[Arius]] hevder at «det var en gang sønnen ikke var»:
:Derfor er der tre væsener (hypostaser), Faderen, Sønnen og Helligånden. Og Gud, der er alle tings årsag, er den eneste uden begyndelse, men Sønnen, der blev født uden for tiden af Faderen og skapt og grundlagt forud for tidsaldrene, var ikke, førend han blev født, men, født uden for tiden forut alle, fikk han alene eksistens af den ene Fader. (Arius sitert etter [[Epiphanius]]).
Dette ble et hovedtema på [[konsilet i Nikea]] i [[325]], og den [[nikenske trosbekjennelse]] er i hovedsak skrevet som en definisjon av treenigheten. 

Den nikenske trosbekjennelse definerer personene som «''homoousia''» ('av samme vesen'), mens ikke-trinitarer definerte forholdet som «homoiousia» ('av lignende vesen'). Dette har senere blitt framhevet som en spesiell side ved kristen teologi; det kan komme til en splittelse over «en iota», et uttrykk som ble brukt for å uttrykke noe som var svært lite (jamfør 'ikke en tøddel').