Redigerer Den hellige stols protektorat (avsnitt)

==Bakgrunn==
I nesten 400 år hadde Frankrike en spesiell status i [[Det osmanske rike]] kalt Det franske Jerusalemprotektorat, som var en del av [[kapitulasjonssystemet i Det osmanske rike]] Kapitulasjonene ble ensidig avskaffet av [[Tyrkia]] i 1914, ved starten av [[Første verdenskrig]].

Etter dette forsøkte [[Frankrike]] å gjenopprette protektoratet og å få besittelse av deler av [[Palestina (region)|Palestina]]; men for alle praktiske formål opphørte den franske rolle i Palestina i 1918 med britenes overtakelse av Palestina. De siste restene av protektoratet som ble utøvd av Frankrike i fire århundrer over de «latinske» kristne (de [[den katolske kirke|katolikker]] av såkalt [[latinsk  ritus]]) i det tidligere osmanske rike ble formelt avskaffet ved artikkel 28 i [[Lausannetraktaten (1923)]]. Tiden med den privilegerte franske tilstedeværelsen i Palestina og mer spesifikt i Jerusalem kom da til sin formelle avslutning, og markerte Frankrikes endelige diplomatiske nederlag i regionen.<ref name=Nicault/> Imidlertid, takket være [[Den hellige stol]], fortsatte Frankrike å nyte liturgiske æresbevisninger i det [[Palestinamandatet]] frem til 1924, da også disse bortfalt.<ref name=custody>Custodia Terrae Sanctae: "[http://www.custodia.org/default.asp?id=427 The Question of the Holy Places.] {{Wayback|url=http://www.custodia.org/default.asp?id=427 |date=20171024205340 }}"</ref>

Frankrike aksepterte ikke villig tapet av sin spesielle status i Midtøsten, og skulle fortsette å interessere seg spesielt for området, spesielt interesser franskmennene hevder i [[Jerusalem]].