Redigerer Den gyldne middelvei (avsnitt)

==Moderne forståelse av Den gyldne middelvei hos Aristoteles==

Moderne filosofer har ofte forkastet Aristoteles lære om den gyldne middelvei med begrunnelse av at den har vært antikvert og lite brukbar i vår tid <ref>Christensen, A-M. S. (2008): ''Moderne dydsetik: arven fra Aristoteles.'' Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. ss. 57-58</ref><ref>Williams, B. (1985): ''Ethics and the limits of philosophy.'' London: Fontana Press/Collins. s. 36</ref><ref>Stigen, A. & Aristoteles (1973/2008): ''Etikk''. (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 45</ref>.

Noen nyere filosofer som Gottlieb<ref>Gottlieb, P. (2009): ''The virtue of Aristotle's ethics.'' Cambridge: Cambridge University Press</ref> og Curzer<ref>Curzer, H. J. (2012). ''Aristotle and the Virtues.'' Oxford: Oxford University Press</ref> mener imidlertid at man har forstått «middelvei» (gresk: ''mesos'') bokstavelig som «moderasjon», mens det heller skal forstås som «balanse». Det gjør middelveien til noe mer dynamisk og kontekstuelt. Gottliebs tese er at dyden som middelvei (''doctrine of the mean'') har tre aspekter:
#Dyden er i likevekt når den skapes og holdes ved like ved å unngå ytterlighetene og i stedet treffer balansepunktet. 
#Dyden er en middelvei relativ til oss selv, det vil si den kontekstuell i forhold til den etiske aktør.
#Hver dyd er i balanse i forhold til to laster (''vices''), en som overdriver (''excess'') og en som gjør for lite (''deficiency'').<ref>Gottlieb, P. (2009): ''The virtue of Aristotle's ethics.'' Cambridge: Cambridge University Press. s. 19</ref>