Redigerer Den greske selvstendighetskrigen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
{{Den greske selvstendighetskrigen}}
=== Osmansk styre ===
* ''Se hovedartikkel, [[Det osmanske Hellas]]''

Konstantinopels fall i [[1453]] og deretter at etterfølgerstatene til Det bysantinske rike ble erobret, markerte slutten på [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] og dets [[gresk]]språklige innflytelse i [[Anatolia]]. Deretter begynte Det osmanske rike å herske over det tidligere bysantinske området. Hovedstaden Konstantinopel ble omdøpt til [[Istanbul]]. Grekere flyktet fra landet og Det osmanske rike begynte å ekspandere inn i [[Europa]]. De kom til å herske over hele [[Anatolia]], [[Hellas]] og det meste av [[Balkan]]. [[Kristendom|Kristne]] ble gitt en del rettigheter under [[muslim]]ske, osmanske styret, men de ble betraktet som mindreverdige undersåtter som hadde få muligheter eller var forhindret fra å få innflytelse i osmanske rike og måtte betale særskilte skatter som muslimske undersåtter unngikk.<ref name="B118">Barker (2008), ''Religious Nationalism in Modern Europe'', s. 118</ref> De fleste grekere ble kalt for ''rayah'' av tyrkerne, et navn som refererte til den store masse av ikke-muslimer i Det osmanske rike.<ref>''Reʿâyâ'', et arabisk ord som betydde «flokk» (som en flokk sauer) eller «det brede lag», jf. Georgiadis-Arnakis (1952), ''The Greek Church of Constantinople'', s. 238</ref><ref>''The American Heritage Dictionary of the English Language'', 4. utg., Houghton Mifflin Company, (2004)</ref>

[[Fil:Dodwell Parthenon 2.jpg|thumb|left|«Vestfasaden av Parthenon», ''Views in Greece'', London, 1821.]]

I mellomtiden hadde greske [[intellektuelle]] og [[Humanisme|humanister]], som hadde utvandret vestover før eller under de muslimske invasjonene, slike som [[Demetrios Chalkokondyles]] og [[Leonardos Filaras]], krevde frihet for deres hjemland.<ref>Bisaha (2006), ''Creating East and West'', s. 114–115; Milton (& Diekhoff) (1965), ''Milton on himself'', s. 267</ref> Imidlertid forble Hellas under osmansk styre i flere århundrer.

Den greske revolusjonen var ikke en isolert hendelse; tallrike mislykkede forsøk på å gjenvinne uavhengighet skjedde gjennom hele historien til den osmanske epoken. Gjennom hele [[1600-tallet]] var det stor motstand mot osmanene i [[Peloponnes|Morea]] ([[middelalderen]]s navn på [[Peloponnes]]) og andre steder, noe som er bevitnet i opprør ledet av [[Dionysos filosofen]].<ref>Kassis (1979), ''Mani's History'', s. 29.</ref> Etter den moreanske krigen, havnet Peloponnes under herredømmet til [[republikken Venezia]] i 30 år, og uro og opprør vedvarte fra da av og ut 1600-tallet da grupper [[klepht]]er (greske opprørere og banditter) økte i antall.<ref>Kassis (1979), Mani's History, s. 31–33.</ref>

Det første store opprøret var den russisk-støttede [[Orlovopprøret]] (gresk: Ορλωφικά) på [[1770-tallet]], men etter å ha hatt begrenset framgang ble det knust av osmanene. Etter å ha slått ned opprøret herjet muslimske albanere i osmansk tjeneste mange regioner på det greske fastlandet.<ref name="Svoronos 2007">Svoronos (2007), ''History of Modern Greece'', s. 59</ref> Imidlertid fortsatte maniotene i sørlige Peloponnes hele tiden å motsette seg den osmanske undertrykkelsen, og beseiret flere osmanske angrep på deres region, det mest kjente var invasjonen i [[1770]].<ref>Kassis (1979), ''Mani's History'', s. 35.</ref> I løpet av den [[Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792)|den andre russisk-osmanske krig]], finansierte det greske samfunnet i [[Trieste]] en liten flåte som ble kommandert av [[Lambros Katsonis]]. Denne selvstendige greske flåten ble en plage for den osmanske marinen; under den samme krigen gikk også klephterne og armatoloierne til opprør igjen.<ref name="Svoronos 2007"/>

På samme tid var det en rekke grekere som nøt en privilegert posisjon i det osmanske statsbyråkratiet. Grekere kontrollerte de religiøse affærene til den gresk-ortodokse kirken gjennom [[Den ortodokse kirke i Konstantinopel|det økumeniske patriarkat av Konstantinopel]] da de fleste i det høyere presteskapet i den ortodokse kirken var gresk opprinnelse. Som et resultat av det osmanske [[millet]]systemet («trosfellesskapet») hadde hovedsakelig et gresk hierarki av presteskapet kontroll over de ortodokse undersåttene i det muslimske riket («Rum milleti»).<ref name="B118" /><ref name="Arnakis, p. 238">Georgiadis-Arnakis (1952), ''The Greek Church of Constantinople'', s. 238</ref>

Likevel spilte den gresk-ortodokse kirken en vesentlig rolle i å bevare det greske språket og den nasjonale identiteten, utviklingen av det greske samfunnet og gjenoppstandelse av gresk nasjonalisme.<ref>Georgiadis-Arnakis (1952), ''The Greek Church of Constantinople'', s. 244 argumenterer for at kirken i Konstantinopel framviste «a magnificent work of national conservation", and contributed to the national liberation of all the subject nationalities of the Balkan peninsula.»</ref> Fra 1700-tallet og framover fikk faktisk framstående greske familier i Konstantinopel, kjent som ''phanariotter'' etter distriktet Phanar i byen, betydelig kontroll over den osmanske utenrikspolitikken og til sist over statsbyråkratiet.<ref>Paparrigopoulos 1925, ''History of the Hellenic Nation'', Eb, s. 108; Svoronos (2007), ''The Greek Nation'', s. 89</ref>

=== Klephter og armatoloi ===
[[Fil:BoningtonArmatolos.jpg|thumb|Portrett av en gresk ''armatolos'', maleri av Richard Parkes Bonington (Benakimuseet, juni 1825).<ref>[http://www.benaki.gr/eMP-Collection/eMuseumPlus?service=direct/1/ResultListView/result.t1.collection_list.$TspTitleImageLink.link&sp=10&sp=Scollection&sp=SfieldValue&sp=0&sp=7&sp=2&sp=SdetailList&sp=16&sp=Sdetail&sp=0&sp=F&sp=T&sp=17 Beskrivelse av maleriet på nettstedet til Benakimuseet]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>]]

I tider hvor det var svak militær ledelse og tilstedeværelse, ble bygdene på [[Balkan]] befengt av grupper av banditter som angrep muslimer og kristne uten å gjøre større skille. Disse ble kalt for ''klephter'' (κλέφτες) i Hellas (begrepet [[kleptoman]] er avledet fra ordet), tilsvarende som betegnelsen [[hajduk]]. Ved at klephterne utfordret de osmanske myndighetene ble de både beundret og fikk en betydelig posisjon i folkelig fortellinger og sanger.<ref>Clogg (1972), ''A Concise History of Greece'', s. 9, 40–41</ref>

Som svar på angrepene fra klephterne, rekrutterte osmanene de fremste menn i disse gruppene, og opprettet kristne militser som ble kjent som ''armatoloi'' (αρματολοί), for å sikre og trygge utsatte områder, særlig fjelloverganger. Områder som var under deres kontroll ble kalt for ''armatolik'',<ref>Koliopoulos (1987), ''Brigands with a Cause'', s. 27</ref> de eldste kjente ble etablert i [[Agrafa]], et fjellområde i [[Evrytania]] i Hellas, under styret til sultan [[Murad II]] (regjerte i [[1421]]–[[1451]]).<ref>Vacalopoulos (1975), ''The Greek Nation, 1453–1669'', s. 211</ref> Skillet mellom klephter og armatoloi var ikke alltid overskuelig da de sistnevnte kunne ofte opptre som klephter for å presse større fordeler fra myndighetene, mens omvendt kunne andre klephtergrupper bli rekruttert til armatolik for å bekjempe deres forgjengere.<ref name="Batalas156">Batalas (2003), ''Irregular Armed Forces'', s. 156</ref>

Uansett utgjorde både klephter og armatoloi provinsielle eliter, skjønt ikke en sosial samfunnsklasse. Da posisjonen til armatoloi gradvis ble arvelige, tok en del ledere vare på sine områder og armatolik som deres personlige eiendom. En god del makt ble plassert i deres hender og de integrerte et nettverk av overordnede og klienter som var en del av den osmanske administrasjon.<ref name="Batalas156" /> En del greide å etablere utøvende kontroll over deres armatolik, noe presset den osmanske [[Høyporten]] i [[Istanbul]] til å forsøke gjentatte ganger, uten å lyktes, å få dem fjernet.<ref>Batalas (2003), ''Irregular Armed Forces'', s. 156–157.</ref>

På den tiden da den greske revolusjonen var utløst kunne de mektigste armatoloier bli sporet til [[Rumelia]] (den europeiske delen av Det osmanske rike), særlig [[Thessalia]], [[Epirus]] og sørlige [[Makedonia (region)|Makedonia]].<ref>Koliopoulos (1987), ''Brigands with a Cause'', s. 29</ref> For den revolusjonære lederen og forfatteren [[Yannis Makriyannis]] spilte både klephter og armatoloi — ved å være de eneste tilgjengelige militære styrker av bydning som grekerne kunne regne med — en avgjørende rolle i frigjøringskampen, såpass at han refererte til dem som «frihetens gjær».<ref>Makriyannis, Memoirs, [http://el.wikisource.org/wiki/Απομνημονεύματα_Μακρυγιάννη_9 IX] {{Wayback|url=http://el.wikisource.org/wiki/%CE%91%CF%80%CE%BF%CE%BC%CE%BD%CE%B7%CE%BC%CE%BF%CE%BD%CE%B5%CF%8D%CE%BC%CE%B1%CF%84%CE%B1_%CE%9C%CE%B1%CE%BA%CF%81%CF%85%CE%B3%CE%B9%CE%AC%CE%BD%CE%BD%CE%B7_9 |date=20091002043939 }}</ref>

=== Opplysningstiden og gresk nasjonalisme ===
[[Fil:Adamantios Korais.jpg|thumb|left|upright|[[Adamantios Korais]], inspirasjon og pådriver for den greske revolusjon.]]
[[Fil:Rigas Feraios 01.jpg|thumb|left|upright|[[Rigas Feraios]] (død 1798), intellektuell og revolusjonær, en av forløperne til den greske frihetskampen.]]

På grunn av den økonomisk utviklingen som skjedde både innenfor og utenfor [[Det osmanske rike]] var det to grupper av handelfolk som fikk framgang på 1700-tallet: [[Albania|albanske]] sjøfolk ved flere øyer i [[Egeerhavet]], som [[Hydra (øy)|Hydra]] og [[Andros]], som ble velstående maritime sjøfolk og [[Rumelia|rumeliske]] [[muldyr]]drivere av [[slavere|slavisk]], [[grekere|gresk]] og i hovedsak [[valakere|valakisk]] opprinnelse som endret fra muldyrfrakt og småsalg til å bli uavhengige kjøpmenn og [[bank]]er etter [[Passarowitz-traktaten]] i [[1718]]. Etter hvert som handelen ekspanderte på [[Balkan]] ble [[gresk]] fellesspråket for kontakt over landegrensene, ikke [[arabisk]], og kontinentale handelsmenn ble homogeniserte gjennom en tilpassningsprosess til greske høykultur mot slutten av århundret.<ref>Stoianovich (1960), ''The Conquering Balkan Orthodox Merchant'', s. 310–112</ref>

De genererte den rikdom som var nødvendig for å opprette skoler, biblioteker og betale for at unge grekere kunne studere på universiteter i Vest-Europa.<ref>Trudgill (2000), ''Greece and European Turkey'', s. 241</ref> Der kom de i kontakt med de [[Radikalisme|radikale]] tankene til den europeiske [[opplysningstiden]], [[den franske revolusjon]] og [[romantikken]]s nasjonalistiske åndsstrømninger.<ref name="Cl48">Clogg (2002) [1992], ''A Concise History of Greece'', s. 25–26</ref> Velutdannede og innflytelsesrike medlemmer av den store greske [[diaspora]], eller utlendigheten, som [[Adamantios Korais]] og [[Anthimos Gazis]], forsøkte å overføre disse tankene tilbake til grekere i hjemlandet, med det doble mål om å heve utdanningsnivået og samtidig styrke grekernes nasjonale identitet. Det ble oppnådd blant annet ved spredningen av bøker, pamfletter og andre skrifter på gresk, en prosess som har blitt beskrevet som den moderne gresk opplysningstid (Διαφωτισμός).<ref name="Cl48" />

På [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] da [[revolusjon]]ær [[nasjonalisme]] vokste fram over hele Europa, også på Balkan, til stor del grunnet innflytelsen og inspirasjonen fra den franske revolusjon,<ref name="Paroulakis32">Goldstein (1992), ''Wars and Peace Treaties'', s. 20</ref> var det samtidig en nedgang i makten til Det osmanske rike. Det gjorde det mulig for gresk nasjonalisme og gresk bevissthet begynte å hevde seg selv.<ref name="BoimeTr">Boime, Albert (1990): ''A Social History of Modern Art, Volume 1: Art in an Age of Revolution, 1750-1800'', bind 1, s. 194–196; Trudgill (2000), ''Greece and European Turkey'', s. 241</ref>

Den mest innflytelsesrike av de greske forfatterne og intellektuelle var [[Rigas Feraios]]. Dypt påvirket av den franske revolusjonen var Rigas den første som unnfanget og organiserte en omfattende nasjonal bevegelse med det mål å frigjøre ikke bare Hellas, men hele [[Balkan]], også [[tyrkere]] i regionen, og opprette en «Balkansk republikk». Han ble arrestert av [[Østerrikes historie (1804–1867)|østerrikske]] myndigheter i [[Trieste]] i [[1797]], og deretter utlevert til de osmanske myndighetene. De fraktet ham til [[Beograd]] sammen med sine venner og medsammensvorne hvor de ble kvalt til døde og deres lik ble lempet i [[Donau]] i juni [[1798]].<ref>Svoronos (2007), ''History of Modern Greece'', s. 62</ref>

{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:23em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |

''«Å leve en time i frihet,''<br />
''er bedre enn førti år i fengsel og slaveri.»''

Rigas Feraios, tilnærmet oversettelse av hans dikt ''Thourios''.<ref>Clogg (1972), ''A Concise History of Greece'', s. 29. Oversettelsen ved Wikipedia</ref>
|}

Mordet på Riga førte til oppildne gresk nasjonalisme; hans dikt til nasjonens fremme, ''Thourios'' («Krigssang»), ble oversatt til en rekke vesteuropeiske språk og siden til balkanske språk og fungerte som et stigende oppfordring for at grekerne skulle stå opp mot den osmanske undertrykkelsen.<ref name="Paroulakis32"/>

En annen innflytelsesrik gresk forfatter og intellektuell var [[Adamantios Korais]] som var vitne til den franske revolusjonen. Korais’ fremste intellektuelle inspirasjon var frihetsidealene fra [[opplysningstiden]] og han lot seg prege av tankene til filosofer som [[Thomas Hobbes]], [[John Locke]] og [[Jean-Jacques Rousseau]]. Da Korais var en ung mann flyttet han til [[Paris]] for å fortsette sine studier. Han tok til sist eksamen i medisin ved [[Montpellier]] og ble værende i den franske hovedstaden resten av livet. Han møtte og samtale ofte med [[Thomas Jefferson]] om politiske og filosofiske emner. I Paris opplevde han også den franske revolusjonen på nært hold og så [[demokrati]]et som ble født av den. Han tilbrakte mye tid på å forsøke å overbevise rike og velstående grekere om å bygge skoler og biblioteker i hjemlandet for å fremme utdannelsen til unge grekere. Han var overbevist om at videregående utdannelse var nødvendig for velferden og framgangen for folket i Hellas. Korais’ endelig mål var et demokratisk Hellas som den greske gullalderen til [[Perikles]]' [[Athen]], men han døde før den greske frigjøringskampen var fullført.

Den greske saken begynte å få støtte ikke bare fra den store mengden av greske handelsfolk i utledighet i både Vest-Europa og Russland, men også fra vesteuropeiske [[Filhellenisme|filhellenister]] («grekervenner»).<ref name="BoimeTr"/> Den greske bevegelsen for uavhengighet var ikke bare den første bevegelse av nasjonalt vesen i sørøstlige Europa, men også den første i et [[muslim]]ske overherredømme, slik som Det osmanske rike.<ref>Clogg (1972), ''A Concise History of Greece'', s. 6</ref>

=== Filiki Eteria ===
[[Fil:Filiki Eteria oath.jpg|thumb|upright|Emblemet og den store eden til [[Filiki Eteria]], utskåret i stein ved et monument i [[Kolonaki]], Athen.]]

* ''Se hovedartikkel, [[Filiki Eteria]]''

Feraios' martyrium kom til å inspirere tre unge greske handelsmenn: [[Nikolaos Skoufas]], [[Emmanuil Xanthos]], og [[Athanasios Tsakalov]]. Påvirket av den italienske [[carbonariene]], egentlig «kullbrennere», en fellesbetegnelsen for en rekke [[hemmelig]]e revolusjonære selskaper i Italia, foruten deres erfaringer som [[Frimureri|frimurere]], opprettet de i [[1814]] det hemmelige [[Filiki Eteria]]. Betegnelsen betydde «det vennskapelige selskapet» og ble opprettet i [[Odessa]] i hva som i dag er [[Ukraina]]. Byen hadde vært viktig for grekere siden [[antikken]] og var på denne tiden et viktig senter for greske handelsfolk i utlendighet.<ref name="Clogg31">Clogg (2002), ''A Concise History of Greece'', s. 31; Dakin (1973), ''The Greek struggle for independence'', s. 41–42</ref> Med støtte fra rike greske eksilsamfunn i [[Storbritannia]] og [[USA]], og med en strøm av sympatisører i [[Vest-Europa]], planla de å gjøre opprør mot den osmanske undertrykkelsen.<ref name="Jelavich204-05">Jelavich (1983), ''History of the Balkans'', s. 204–205.</ref>

Samfunnets grunnleggende mål var faktisk å gjenopprette [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] med [[Konstantinopel]] som hovedstad, ikke opprettelsen av en nasjonal gresk stat.<ref name="Jelavich204-05"/> Tidlig i 1820 fikk [[Ioannis Kapodistrias]], en øvrighetsperson fra [[De joniske øyer]] som hadde blitt felles utenriksminister av tsar [[Aleksander I av Russland]], en henvendelse fra Filiki Eteria med anmodning om han å ville bli deres leder, men han avslo tilbudet; ''filikoi'' (medlemmer av Filiki Eteria) henvendte seg deretter til [[Alexander Ypsilantis (1792-1828)|Alexander Ypsilantis]], en [[Fanariotere|fanariot]] som tjenestegjorde i den [[Det russiske keiserdømmet|russiske]] hæren som general og adjutant for tsaren. Han aksepterte.<ref name="Clogg31-2">Clogg (2002), ''A Concise History of Greece'', s. 31–32</ref>

Filiki Eteria ekspanderte raskt i antall medlemmer og var snart i stand til å rekruttere medlemmer over hele den greske verden og blant de fleste områder innenfor det greske samfunn. De ble rekruttert i [[Donau-fyrstedømmene|fyrstedømmene]] ved [[Donau]], sørlige [[Russland]], [[De joniske øyer]] og [[Peloponnes]]. Det var derimot langt færre som ble rekruttert i [[Rumelia]], blant øyene i [[Egeerhavet]] eller i [[Anatolia]].<ref>Clogg (2002), ''A Short History of Modern Greece'', s. 48–49</ref> I 1821 sto Det osmanske rike over for en krig med [[Qajar-dynastiet]]s [[Persia]] og i særdeleshet opprøret til [[Ali Pasha]] i [[Epirus]], som hadde tvunget ''vali'' (guvernør) av Morea (Peloponnes), [[Hursid Pasha]], og andre lokale pashaer til å forlate sine provinser og drive krig mot opprørshæren. På samme tid allierte de europeiske [[stormakt]]ene seg i opposisjon til revolusjonene i kjølvannet av [[Napoléon Bonaparte]]. De ble opptatt av opprør i Italia og i Spania. Det var i denne sammenhengen at grekerne bedømte at tiden var riktig for deres eget opprør. Planen var opprinnelig å slå til på tre steder samtidig, i [[Peloponnes]], [[Donau-fyrstedømmene]] og i [[Konstantinopel]].<ref name="Sowards">Sowards, Steven (14. juni 1999): ''Twenty-five Lectures on Modern Balkan History: The Greek Revolution and the Greek State''. Michigan State University.</ref>

=== Filhellenisme ===
* ''Se hovedartikkel, [[Filhellenisme]]''
[[Fil:Eugène Ferdinand Victor Delacroix 021.jpg|thumb|left|''Kamp mellom vantro og pasha'', maleri av [[Eugène Delacroix]] (1827, [[Art Institute of Chicago]]). Inspirert av [[lord Byron]]s poem ''The Giaour'' (Den vantro).]]

På grunn av den gresk opprinnelsen til så mye av [[Vest-Europa]]s klassiske kulturarv var det en enorm sympati for den greske saken over hele Europa. Mange rike amerikanere og vesteuropeiske adelsmenn, slike som den berømte engelske poeten [[lord Byron]] og den senere legen [[Samuel Howe]], grep til våpen for å delta i den greske revolusjonen.<ref>Richard, Laura E. (1909): ''Letters and Journals of Samuel Gridley Howe'', Boston: Dana Estes & Company, s. 21–26</ref>

Mange bidro også med økonomiske midler til revolusjonen. Londons filhellenistiske komite hjalp til med to flytende lån, et i [[1824]] på 800 000 pund og et annet i [[1825]] på 2 000 000 pund.<ref>Wynne, William H. (1951): ''State insolvency and foreign bondholders'', New Haven, Yale University Press, bind 2, s. 284</ref> Den skotske soldaten, historikeren og filhellenistiske [[Thomas Gordon (historiker)|Thomas Gordon]] deltok direkte i den revolusjonære kampen og skrev senere den første historie om hendelsene på engelsk. I henhold til Albert Boime, «De filhellenister var villige til å overse mange av de uforenelig fortellinger om greske grusomheter ettersom de hadde ingen andre steder å plassere deres frihetlige impulser.»<ref>Boime (1990), ''Social History of Modern Art'', s. 191</ref>
{| class="toccolours" style="float: right; margin-left: 1em; margin-right: 2em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:20em; max-width: 40%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;"|
''The mountains look on Marathon --''
<br />''And Marathon looks on the sea;''
<br />''And musing there an hour alone,''
<br />''I dream'd that Greece might yet be free''
<br />''For, standing on the Persians' grave,''
<br />''I could not deem myself a slave.''
<br />...
<br />''Must we but weep o'er days more blest?''
<br />''Must we but blush? – Our fathers bled.''
<br />''Earth! render back from out thy breast''
<br />''A remnant of our Spartan dead!''
<br />''Of the three hundred grant but three,''
<br />''To make a new Thermopylae.''
|-
| style="text-align: left;" | '''Byron, «The Isles of Greece»'''<ref name= ByronIsles>Lord Byron: [http://www.fordham.edu/halsall/mod/byron-greece.html ''The Isles of Greece''] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/mod/byron-greece.html |date=20141007040014 }}. Internet History Sourcebooks Project.</ref>
|}
I Europa førte det greske opprør til omfattende sympati blant offentligheten, skjønt i begynnelsen var interessen lunken og fikk negativ mottagelse fra stormaktene som fortsatt fryktet folkelige opprør i kjølvannet av den franske revolusjonen. En del historikere har argumentert at de osmanske grusomhetene ble gitt bred dekning i Europa mens kristne grusomheter tenderte til å bli undertrykt eller tonet ned.<ref>Boime (1990), ''Social History of Modern Art'', 195; Brown (1984), ''International Politics and the Middle East'', 52; Schick, Irvin Cemil (2007): [http://books.google.no/books?id=xEHnuObu1D4C&pg=PA273&lpg=PA273&dq=Schick,+Christian+Maidens,+Turkish+Ravishers&source=bl&ots=amxpOmztn8&sig=GiEidBB-V8-8UCwLCgN51qflSZY&hl=no&sa=X&ei=CZeeUee6LIWC4ATy7oHwBQ&ved=0CC4Q6AEwAA#v=onepage&q=Schick%2C%20Christian%20Maidens%2C%20Turkish%20Ravishers&f=false «Christian Maidens, Turkish Ravishers»] i: Buturovic, Amila & Schick, Irvin Cemil: ''Women in the Ottoman Balkans: Gender, Culture and History'', I.B.Tauris, s. 286</ref> De osmanske [[Khíosmassakren|massakrene]] på [[Khíos]] i 1822, hvor anslagsvis totredjedeler av øyas befolkning på 120 000 ble drept eller ført bort til slaveri, inspirerte [[Eugène Delacroix]]' berømte maleri '' Khíosmassakren''. Andre filhellenistiske verker av Delacroix ble inspirert av flere dikt av Byron. Den engelske poeten Byron, den mest kjente filhellenisten av dem alle, lånte sitt navn, sin prestisje og rikdom til den greske saken.<ref>Boime (1990), ''Social History of Modern Art'', s. 194</ref>

Byron tilbrakte tid i [[Albania]] og Hellas hvor han bidro til å organisere midler og forsyninger, inkludert for proviant til flere skip, men døde av feber ved [[Missolonghi]] i [[1824]]. Det var et kraftig tilbakeslag for grekerne at deres fremste vesteuropeiske allierte gikk tapt, men Byrons død bidro faktisk til å skape en enda sterkere europeisk sympati for den greske saken. Hans poesi, sammen med kunsten til Delacroix, hjalp til å vekke den europeiske offentligheten til fordel for de greske revolusjonære til et vendepunkt som førte til at de vestlige stormaktene blandet seg direkte inn i konflikten.<ref name="Br52">Brown (1984), ''International Politics and the Middle East'', s. 52</ref>

Filhellenisme ga betydelige bidrag til [[romantikken]], noe gjorde det mulig for den yngre generasjonen av kunstneriske og litterære intellektuelle å utvide deres klassiske antikke forråd ved å behandle moderne gresk historie som en forlengelse av [[Antikkens Hellas|antikkens historie]]; ideen om en gjenfødelse av ånden fra det gamle Hellas var inntrengende i [[retorikk]]en til de som støttet den greske saken.<ref>Boime (1990), ''Social History of Modern Art'', s. 195–196</ref>