Redigerer Den fransk-flamske skolen (avsnitt)

== Retninger innen den fransk-flamske skolen ==
=== ca. 1420-1450 ===
*[[Guillaume Dufay]]
*[[Gilles Binchois]]
Perioden kalles gjerne [[Den burgundiske skolen]]. Det burgundiske rike var på 1400-tallet et av de mektigste og mest stabile i et Vest-Europa som ellers var preget av [[hundreårskrigen]]. Her samlet tidens beste og mest kreative musikere og komponister seg med Guillaume Dufay som den første store renessansekomponist.

De burgundiske komponistenes stil var en reaksjon mot den overdrevent komplekse og manierte stil som kjennetegnet musikkstilen [[Ars subtilior]] sist på 1300-tallet. Nå ble stilen klarere og mer flytende, en populær genre var for eksempel flerstemmige kjærlighetssanger. [[Messe (musikk)|Messene]] blir en egen musikkform, og firstemmighet er normen. 

===ca. 1450-1480===
*[[Johannes Ockeghem]]
*[[Antoine Busnois]]
Det ble nå utviklet en mer kompleks, kontrapunktisk stil med variert tekstur og bruk av kanon.

===ca. 1480-1520===
*[[Josquin des Prez]]
*[[Heinrich Isaac]]
På denne tiden forsøkte man å oppnå likeverdighet mellom alle stemmene. Det var tett kontakt mellom det flamske området og Italia, og mange musikere reiste til Italia slik at det oppsto en forbindelse mellom den nederlandske kunsten og de italienske folkesangformene [[Laudi]] og [[Frottola]].

===ca. 1520-1550===
*[[Adrian Willaert]]
*[[Nicolas Gombert]]
*[[Clemens non Papa]]
Fra og med nå var det en ganske restriktiv bruk av [[dissonans]]er, og normen var fem- eller seksstemmighet. [[Cantus firmus]] mistet sin betydning. [[Parodimessen]] oppsto.

===ca. 1550-1600===
*[[Orlando di Lasso]]
*[[Philipp de Monte]]
*[[Giovanni Pierluigi da Palestrina]]
På midten av 1500-tallet oppsto mange ulike stilarter og «skoler». En av de mest berømte komponistene fra den sene renessansen er Palestrina som tilhørte [[den romerske skole]] og som fikk stor betydning for utviklingen av  den [[Romersk-katolsk|romersk-katolske]] kirkemusiken med sine ca. 700 verker, deriblant 104 messer og 250 motetter.