Redigerer Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige) (avsnitt)

==Bakgrunn og internasjonal historie==
:''Hovedartikkel: [[Filosofisk doktorgrad]]''
 
I middelalderen ble doktorgraden kun brukt innen teologi, jus og medisin. Ved det filosofiske fakultet (som alle andre fag hørte under) var [[magister]] den øverste graden, og for å oppnå denne graden måtte man først ha [[baccalaureus]]- og [[lisensiat]]grad. Magistergraden og doktorgraden var likestilte.

Tidlig på 1800-tallet innførte man en filosofisk doktorgrad ved [[Humboldt-universitetet]] i Berlin som hadde som sentralt kjennetegn at man gjennomførte et større forskningsarbeid. Denne doktorgraden kom etterhvert til å bli forbilde for de fleste andre moderne forskningsdoktorgrader i verden. De filosofiske doktorgradene som ble innført i Danmark og Norge bygget på denne graden, men kom i tidens løp til å bli langt mer omfattende doktorgrader enn den tyske filosofiske doktorgraden, noe som særlig skyldtes at man i Tyskland hadde et nivå over doktorgraden, [[habilitasjon]], mens doktorgraden i Skandinavia kom til å få den funksjonen habilitasjonen hadde på kontinentet. Derfor skiller den skandinaviske filosofiske doktorgraden seg tradisjonelt fra grader utenfor Skandinavia med betegnelsen «filosofisk doktorgrad», særlig slike grader i USA og andre land forkortet ''ph.d.''