Redigerer Den filippinske revolusjon (avsnitt)

==Opptakt== 
[[Fil:M.H.delPilaryGatmaitan.jpg|thumb|right|Marcelo H. del Pilar]]
På Filippinene var det mot slutten av [[1800-tallet]] økende uroligheter og flere mindre oppstander mot de spanske koloniherrene. Fra de fremstående filippinernes rekker ''(illustrados)'' oppstod det en gruppe som dannet ''propagandabevegelsen''. De kjempet ikke for uavhengighet fra Spania, men for likeverd og politiske rettigheter. De tok til orde mot urett begått av kolonistyret, og særlig av de spanske katolske munkeordenene i landet. Blant propagandistene var [[Jose Rizal]], [[Marcelo H. del Pilar]] og [[Graciano Lopez Jaena]]. Rizal benyttet Jesu ord ''[[Noli me tangere]]'' («rør meg ikke», Joh 20,17) i en bok som fremmet det nasjonale anliggende.

Det spanske styret hadde ført til oppstander helt siden [[1600-tallet]]. [[1872]]-opprøret i provinsen [[Cavite]] var viktig fordi det gjorde særlig stort inntrykk i hele landet. Spanjolene klarte å få slutt på det ved å henrette tre filippinske prester: [[José Burgos|Burgos]], Gomez og Zamora, som gruppe kalt ''«Gomburza»''. Historikere mener at disse henrettelsene markerer begynnelsen på den filippinske revolusjonstid.

===''La Liga Filipina''=== 

Den [[3. juli]] [[1892]] grunnla José Rizal ''La Liga Filipina'' (det filippinske forbund). Blant medlemmene var [[Andres Bonifacio]], som ble av avgjørende betydning for det videre forløp. Formålet til forbundet var:

* Å forene hele øygruppen til en kompakt, vital og homogen enhet.
* Gjensidig assistanse i trengsel og nød.
* Forsvar mot vold og urettferdighet.
* Fremme av dannelse, jordbruk og handel.
* Studium og iverksettelse av reformer.

Hvert medlem skulle betale inn ti centavos månedlig til forbundets felleskasse, og kunne ta seg et symbolsk tilnavn. Pengene skulle benyttes til:

* Utdanningsstøtte til det medlem, eller det medlems sønn, som er ubemidlet, men som viser talent og har arbeidslyst til studier.
* Støtte for å hjelpe fattige, hvis rettigheter krenkes av en mektig person.
* Hjelp til medlemmer som lider personlig tap.
* Lån til medlemmer som trenger det til industri eller til jordbruk.
* Fremme anskaffelse av maskiner og etablering av industrier som er nye eller nødvendige for landet.
* Åpne butikker eller andre virksomheter som gagner medlemmene økonomisk.

Gruppen mente at veien fremover mot likebehandling og reformer var å få Spania til å gjøre Filippinene til en regulær spansk provins slik at filippinerne ble spanske borgere. 

''La Liga Filipina'' var en ikke-voldelig sammenslutning, men spanjolene &ndash; som nokså umiddelbart fikk nyss om den &ndash; betraktet den som farlig. Rizal ble umiddelbart, og i all hemmelighet, arrestert den [[16. juli]] [[1892]] og [[Liste over generalguvernører på Filippinene|generalguvernør]] [[Elogio Despujol]] beordret ham sendt i indre [[eksil]] til det fjerntliggende Dapitan på [[Mindanao]].

===''Katipunan''===
Da Bonifacio ble klar over at Rizal var blitt bortført, kom han &ndash; i motsetning til de fleste i ''La Liga'' &ndash; til at Filippinene måtte foreta intet mindre enn en væpnet [[revolusjon]] for å vinne sin selvstendighet. Den [[7. juli]] [[1892]] grunnla han derfor [[Katipunan]], et hemmelig revolusjonært selskap som var åpent både for fattigfolk, bønder og middelklasse. Stiftelsesmøtet fant sted i et hus i ''Calle Azcarraga'' (nå ''Claro M. Recto Street'') nær ''Calle Candelaria'' (nå ''Elcano Street''). Blant deltagerne var blant annet [[Valentin Diaz]], Deodato Arellano, Teodoro Plata og Ladislao Diwa.

Navnet Katipunan er kortversjonen av selskapets fullstendige navn på tagalog: ''Kataastaasang, Kagalanggalangang Katipunan ng mga Anak ng Bayan'', eller som han selv stavet det: ''Kataastaasan Kagalang-galang na Katipunan nang manga Anak nang Bayan'' (omtrent: «Den høyeste og mest respektable forening av folkets barn»), hvilket forklarer forkortelsen «KKK».  Det skaffet seg innpass i samfunnet ved å etablere kooperative selskap og institusjoner for å fremme de fattiges skolegang.  

I et oppildnende [[essay]] på tagalog, «Hva filippinerne burde vite», begrunnet han hvorfor revolusjon var den rette vei, og beskrev hvordan spanjolene [[tortur]]erte og drepte filippinske fanger. 

KKK benyttet [[frimureri|frimurer-ritualer]] i en aura av sakral mystikk, hemmelige koder, passord og dekknavn.  F.eks. var Bonifacio ''Maypag-asa'' (full av håp) og hans kone ''Lakangbini'' (gudinne eller muse). Deres rekrutteringsmetode skulle hindre at medlemsmassen skulle kunne rulles opp, og den omstendelige opptaksprosessen ble avsluttet med et blodsritual; de skrev sine navn med sitt eget blod i en bok. KKK hadde tre formål. For det første ville de frigjøre Filippinene fra Spania, med våpenmakt om nødvendig. Medlemmene, kalt ''Katipuneros'', ble gitt våpentrening. Deretter kom et moralsk formål: Alle mennesker var likeverdige, uavhengig av om de var rike eller fattige. For det tredje, solidaritet med trengende medlemmer &ndash; syke skulle hjelpes, KKK skulle besørge kostnadene for fattige medlemmers begravelse. De fleste medlemmer var fattigfolk, men det var også fremstående middelklassemedlemmer som Dr. [[Pio Valenzuela]] og [[Mariano Alvarez]]. I Katipunan hadde Bonifacio som leder tittelen ''Supremo''.

I [[1896]] hadde Katipunan vokst til over 30&nbsp;000 medlemmer, og opererte på nasjonalt, provinsialt og kommunalt nivå.