Redigerer Den cubanske uavhengighetskrigen (avsnitt)

==Bakgrunn==
Cubanernes ønske om uavhengighet begynte over hundre år før uavhengighetskrigen brøt ut i februar i [[1868]]. Da [[England]] – som et ledd i krigen med [[Spania]] – okkuperte provinsen [[Havanna (provins)|Havanna]] i juni [[1762]], opplevde cubanske plantasjeeiere at de kunne selge sine varer på et åpent marked. Under det spanske kolonistyret hadde de bare kunnet selge varene til spanske myndigheter som selv bestemte prisen. De spanske myndighetene solgte deretter varene på det åpne marked og tok selv fortjenesten fra salget. 

Under Englands okkupasjon kunne plantasjeeierne velge mellom ulike kunder og selge der de fikk best pris. Da [[England]] byttet [[Havanna (provins)|Havanna]] mot [[Florida]] i [[1763]] falt imidlertid denne muligheten bort, ettersom Spania gjeninnførte det gamle handelsregimet. Mye tyder på at dette var den første og største gnisten som tente cubanernes ønske om uavhengighet.

I [[1825]] hadde de fleste spanske kolonier i Syd- og [[Mellom-Amerika]] oppnådd uavhengighet og blitt selvstendige [[republikk]]er. Kun [[Cuba]] og [[Puerto Rico]] gjenstod. Dette medførte at [[Mexico]] med president [[Guadalupe Victoria]] og [[Colombia]] med president [[Simon Bolivar]], drøftet en felles militær aksjon for å frigjøre Cuba og Puerto Rico fra Spanias styre. 

USA og [[England]] tok skarp avstand fra denne planen, og truet med at de ikke ville forholde seg passiv til en militær aksjon. Frykten var at selvstendighet for Cuba ville føre til opphevelse av slaveriet på Cuba, at dette kunne bre seg til [[sørstatene]] i USA, føre til slaveopprør og svekke USAs økonomi. Ikke minst fordi Cuba var en stor importør av slaver fra sørstatene. Konfrontert med trusselen om å komme i krig med USA og England, ga Bolivar og Victoria opp planen om å bistå de cubanske uavhengighetsforkjemperne.

I [[1865]] vinner nordstatene [[den amerikanske borgerkrig]]. Dermed blir slaveriet forbudt i sørstatene og dermed opphører også eksporten av slaver til Cuba. Slaveriet blir imidlertid videreført på Cuba og til erstatning for kjøp av afrikanske slaver fra sørstatene, importerer cubanske landeiere kinesiske arbeidere og meksikanske indianere. Om de ikke akkurat får status som slaver, fungerer de iallfall som en særdeles billig arbeidskraft.