Redigerer Den burgundiske rikskrets (avsnitt)

==Historie==
I løpet av det [[15. århundre|15.]] og [[16. århundre]] samlet [[burgunderne]] og senere [[Huset Habsburg|Habsburgerne]] [[Nederlandene]] under sitt styre. [[Keiser]]en av det Hellige Romerske riket kom rett nok fra huset Habsburg, mens de ekte herskerne i det løse forbundet av stater generelt sett var de som styrte de ulike statene.

I Nederlandene var herskeren samtidig hertug av [[Hertugdømmet Brabant|Brabant]], greve av [[grevskapet Flandern|Flandern]] etc. Da [[Venlotraktaten]] ble underskrevet i [[1543]] og [[Hertugdømmet Geldern]] ble føyd til keiserens eiendommer, ble den burgundiske rikskretsen et mer sammenhengende område.

Administrativt sett kom dette konglomeratet under én ledelse etter opprettelsen av den burgundiske rikskretsen ved [[Augsburgtransaksjonen]] i [[1548]]. Dette var en politisk suksess for keiser [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]], som også greide å få orden på arvefølgen til denne rikskretsen. Det var bare [[fyrstbispedømmet Liège]] og noen mindre områder i [[Nederlandene]] som ikke falt inn under dette forbundet, de forble dermed små, uavhenglige delområder innen [[det hellige romerske rike av den tyske nasjon]].
 
Den burgundiske rikskretsen ble drastisk forandret da republikken [[De forente Nederlandene]] erklærte sin uavhengighet i [[1581]], men dette ble ikke erkjent før [[freden i Münster]] ble underskrevet i [[1648]]. Etter 1648 var republikken uavhengig av den burgundiske rikskretsen. Rikskretsen ble de facto opphevet da [[den første franske republikk]] okkuperte [[Nederlandene]] i [[1794]]. Etter at okkupasjonen var over, eksisterte det hellige romerske rike av den tyske nasjon ikke lenger, og i [[1815]] overtok [[Det forente nederlandske kongedømme]] rikskretsens posisjon.