Redigerer Den Norske Hesteskosømfabrik (avsnitt)

==Historie==
[[File:Ole Paus, industrialist, 1916 (cropped).jpg|thumb|left|Stålmagnaten [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]]{{byline|[[Peter Elfelt]], 1916}}]]

Bedriften ble grunnlagt av stålgrosserer i Christiania [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]], hans yngre brødre [[Karl L. Paus]] og Kristian Paus, og hans to svogere Eugene [[Schou]] og [[Christian Moltzau Winsnes]].<ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1882 | tittel = Firma-Anmeldelser for Kongeriget Norge | utgivelsessted = Christiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023090880011_004 | side = }}</ref> Ole Paus var firmaets administrerende direktør og hovedinteressent, og drev også siden 1872 jern- og stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] med kontor i [[Nygata (Oslo)|Nygata]]. Ole Paus og hans brødre var fettere av [[Henrik Ibsen]].

[[Fil:Hjula Væverier, Akerselva, Hønse-Lovisas hus, Den Norske Hesteskosømfabrik.jpg|thumb|Fra venstre: [[Nedre Vøiens Bomuldsspinderi]], [[Hjula Væverier]], [[Akerselva]], «[[Hønse-Lovisa]]s hus», Den Norske Hesteskosømfabrik (ca. 1890-årene)]]
[[Fil:Den Norske Hesteskosømfabrik, Hjula Væverier, Hønse-Lovisas hus - OB F19852.jpg|thumb|Den Norske Hesteskosømfabrik i forgrunnen, [[Nedre Vøiens Bomuldsspinderi]] og [[Hjula Væverier]] i bakgrunnen, «[[Hønse-Lovisa]]s hus» til høyre (ca. 1890-årene)]]
Den Norske Hesteskosømfabrik kjøpte i 1885 det tidligere Foss Spinderi av [[Thorvald Meyer]] og medeiere<ref>{{ Kilde bok | dato = 1885-06-19 | tittel = Dagbladet 1885.06.19 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18850619_17_215_1 | side = 2}}</ref> og hadde fabrikkanlegg i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] 1 ved Akerselva; «[[Hønse-Lovisa]]s hus» ([[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 2) hørte også til eiendommen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bull, Hans | utgivelsesår = 1918 | tittel = Akerselvens brugseierforening gjennem femti aar, 1867–1917 | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062806131 | side =65 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Næsheim, Alf | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kristiania i Oslo | isbn = 8251614112 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050505042 | side = 48 }}</ref> Firmaet var medlem av [[Akerselvens Brugseierforening]]. I 1883 åpnet firmaet filial i [[London]] og bygget fabrikk i [[Hamburg]].<ref>{{ Kilde bok | dato = 1883-09-11 | tittel = Dagbladet 1883.09.11 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18830911_15_249_1 | side = }}</ref> Per 1889 hadde firmaet 158 ansatte i Christiania.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Jernindustri | utgivelsessted = Oslo | forlag = MVL | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016042508146 | side = 10 }}</ref> Fabrikken lå rett ved siden av [[Hjula Væverier]]; Ole Paus var gift med en kusine til denne bedriftens grunnlegger [[Halvor Schou]]. Hans svoger og medeier Eugene Schou var også bestyrer for Hjula Væverier.

I 1916 ble Den Norske Hesteskosømfabrik omdannet til et [[aksjeselskap]] med en aksjekapital på en million kroner; selskapet annonserte samtidig at det aktet å utvide bedriften og bygge elektrisk smelteverk for stål.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1916-07-13 | tittel = Dagbladet 1916.07.13 | kapittel=Nyt elektrisk smelteverk for staal | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1 | side = }}</ref> I 1917 kjøpte Ole Paus [[Christiania Stålverk]] sammen med verkseier [[Harald Jensen (1867–1933)|Harald Jensen]], direktør [[Harald Boe]] og fabrikkeier [[Halvor John Schou]] fra de tidligere eierne grosserer [[Hans Peter Fyhn Krag|H.P. Krag]], kammerherre [[Haaken Larpent Mathiesen|H. Mathiesen]], bankier [[Viktor Plahte|V. Plahte]] og godseier H. [[Wedel-Jarlsberg]]s arvinger for 1 250 000.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1917-03-23 | tittel = Norges Handels og Sjøfartstidende | utgivelsessted = | kapittel= A/S Christiania Staalverk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19170323_28_70_1 | side = 4 }}</ref> Konsul [[Thorleif Paus]] og ingeniør Karl Paus ble medlemmer av direksjonen i stålverket. Stålverket planla å gjøre Norge selvforsynt med stål med en årsproduksjon på 50&nbsp;000 tonn og det ble gjennomført en kapitalutvidelse med 15 millioner (ca. 520 millioner i 2019 justert for konsumprisindeksen).<ref>{{ Kilde bok | dato = 1917-12-19 | tittel = Norges Handels og Sjøfartstidende | utgivelsessted = |kapittel= Aktieindbydelse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19171219_28_308_1 | side = }}</ref> Midt i byggingen sluttet imidlertid første verdenskrig, og stålverket gikk konkurs i 1920.

Den Norske Hesteskosømfabrik endret navn til A/S Den norske Hesteskofabrik i 1925;<ref>{{ Kilde bok | dato = 1925-05-18 | tittel = Norsk Kundgjørelsestidende 1925.05.18 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19250518_43_119_1 | side = }}</ref> i 1926 ble virksomheten og maskinene solgt til Sarpsborg-firmaet De forenede norske hesteskofabrikker, mens eiendommene ved Akerselven ble tatt i bruk til andre formål.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1926-12-16 | tittel = Morgenbladet 1926.12.16 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19261216_108_389_1 | side =9 }}</ref>

Det tidligere fabrikkanlegget ble sammen med annen eldre bebyggelse på stedet revet i 1960-årene for å gi plass til OBOS-blokker; det ble den gangen presentert som «en omfattende ansiktsløftning ved Akerselven» og det var også planlagt å rive Hjula Væverier og [[Nedre Vøiens Bomuldsspinderi]].<ref>[http://industrimuseum.no/39voyen_intro_tekst Vøyen – hjertet midt i Akerselva]</ref>

I 1903 streiket arbeiderne ved fabrikken mot det de hevdet var en indirekte lønnsreduksjon.<ref>[http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/get_binary.aspx?id=969&filename=LO1903_3.pdf&Unit=6471&db=arbark Beretning om Arbeidernes faglige landsorganisations virksomhed] (1903–1904)</ref>