Redigerer Den Hirschsprungske Samling (avsnitt)

== Historie ==
{|
|[[Fil:Heinrich Hirschsprung (Peder Severin Krøyer).jpg|thumb|left|[[Heinrich Hirschsprung]] malt av vennen [[Peder Severin Krøyer]] i 1898<br />Olje på lerret<br />92 x 85 cm<ref>[https://web.archive.org/web/20080423055717/http://www.hirschsprung.dk/kroyer/hirsch/index.html Samlingens stifter]</ref>]]
Heinrich Hirschsprung og hans ektefelle Pauline Hirschsprung hadde stor interesse for kunst og hadde mange av samtidens fremste kunstnere som sine nære venner, blant annet forfatteren [[Holger Drachmann]] og maleren [[Peder Severin Krøyer]], som begge var knyttet til kunstnerkolonien på [[Skagen]]. Over en periode på fire desennier; fra 1866, hadde Hirschsprung bygget opp en omfattende samling av dansk kunst fra begynnelsen av 1800-tallet og fremover.

Samlingen ble vist for publikum første gang i forbindelse med [[Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i Kjøbenhavn 1888|Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i København]] i 1888 hvor den var stilt ut på [[Charlottenborg (Danmark)|Charlottenborg]].<ref>[https://web.archive.org/web/20080222043239/http://www.hirschsprung.dk/homepg/undervis/tema06/index.html Den Hirschsprungske Samling/Archive.org]</ref> Utstillingskatalogen inkluderte 313 verk av rundt 60 danske kunstnere. Omtrent halvparten var malerier, mens resten var tegninger, akvareller, pasteller og noen skulpturer.

I 1900 bestemte ekteparet  Hirschsprung seg for å donere kunstsamlingen til den danske stat. De hadde utarbeidet et gavebrev som ble deponert hos det danske [[Kulturministeriet]]. Donasjonen ble imidlertid ikke offentliggjort før to år senere, i 1902, da samlingen ble vist på Charlottenborg igjen.
I forbindelse med dette arrangementet ble kunsthistorikeren [[Emil Hannover]] satt til å lede katalogiseringen av samlingen. Utstillingen på Charlottenborg viste også utkast til det planlagte museumsbygget, som var tegnet av Hermann Baagøe Storck. 

Hirschprung var lite begeistret for [[historisme]]n som dominerte museumsarkitekturen i København på denne tiden og det var av avgjørende betydning for han at samlingen ble plassert i en egen bygning med et nøkternt utseende. Han ønsket at museet skulle reises på området som var blitt ledig etter at vollene falt og hvor flere andre museer, deriblant Statens Museum for Kunst fra 1899 hadde blitt ført opp. 
|}
{|
|
[[Fil:Wilhelm Bendz, Interiør fra Amaliegade, ca. 1829.jpg|thumb|left|[[Wilhelm Bendz]]: «Interiør fra Amaliegade med kunstnerens brødre» fra ca. 1829<br />Olje på lerret<br />32,3 x 49 cm<ref>[http://hirschsprung.dynamicweb.dk/Default.asp?ID=439 Hovedværker fra Hirschprung] {{Wayback|url=http://hirschsprung.dynamicweb.dk/Default.asp?ID=439 |date=20070714012835 }}</ref>]]
I betingelsene i gaveskjøtet var den danske stat og byen København pålagt å stille en tomt og en bygning for samlingen. Denne ordningen var lik den som var blitt avtalt i forbindelse med [[Carl Jacobsen]]s stiftelse av [[Ny Carlsberg Glyptotek]]. Hirschsprungs krav om en egen bygning ga allikevel opphav til en politisk debatt om kunstpolitikk som pågikk i flere år og gjorde at planene ble lagt på vent.

Mens diskusjonene pågikk fortsatte Hirschsprung å bygge opp samlingen med oppkjøp av blant annet [[Joakim Skovgaard]]s utkast til utsmykkingen av [[Viborg domkirke]] og en rekke verker av samtidskunstnere som [[Michael Ancher]], [[Anna Ancher]] og [[Vilhelm Hammershøi]] fra kunstsamleren Alfred Bramsens samling. En rekke privatpersoner lovet også å donere verker til samlingen når den gikk over i offentlig eie, mens andre ble kjøpt av Hirschsprung selv på samme vilkår.   

For å gjøre samlingen representativ for det 19. århundres danske kunst, begynte Hirschsprung også å tilføye  skulpturer i samlingen ved å bruke billedhuggeren og familievennen [[Ludvig Brandstrup]] som rådgiver. På mindre enn et år klarte Hirschsprung å samle de aller fleste av de 180 skulpturene som er inkludert i 1902-katalogen. Samlingen representerer 20 danske billedhuggere. 

I 1907 kom man endelig frem til en vellykket avslutning på forhandlingene om plassering av museet og man kunne sette i gang oppføringen av bygningen etter Storcks prosjekt fra 1902. Stedet som til slutt var blitt valgt var Østre Anlæg, en park som var anlagt på området hvor byens gamle festningsverk lå og hvor også Statens Museum for Kunst var reist. Heinrich Hirschsprung døde året etter, i 1908, og fikk dermed aldri sett museet. Kunsthistorikeren Emil Hannover fikk ansvar for interiøret samt selve utstillingen. Han ble også museets første direktør og innehadde stillingen til han døde i 1923.<ref>[http://hirschsprung.dynamicweb.dk/Default.asp?ID=1085#4347 Katalog over malerier og skulpturer] {{Wayback|url=http://hirschsprung.dynamicweb.dk/Default.asp?ID=1085 |date=20110709223246 }}</ref>Han hengte maleriene opp i kronologisk rekkefølge etter Hirschsprungs ønske. 

Den Hirschsprungske Samling åpnet for publikum i 1911. Pauline Hirschsprung var til stede under den offisielle åpningen 8. juli, men døde året etter. 
|}
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*