Redigerer Demokrati (avsnitt)

== Demokratiets opprinnelse ==
{{refforbedreavsnitt}}
[[Solon]] blir regnet{{av hvem}} som demokratiets grunnlegger. Han virket som statsmann og poet i Athen rundt år 600-500 før Kristus. Før dette ble Athen styrt av menn fra ledende slekter i lavlandet. På Solon sin tid var vilkårene modne for en ny maktfordeling. Athen hadde på denne tiden fem samfunnsklasser. Øverst var ''pentakosiomedimnoi'' (de som hadde gårder som kunne produsere 500 mål med korn eller produkter av lignende størrelse) og ''hippeis'' (de som hadde råd til hester og kavaleriutstyr). Under disse to overklassene var det så to mellomklasser: ''zeugitai'' (de som hadde råd til våpen, og således kunne delta i infanteriet) og ''thetes'' (som ikke hadde råd til dette). Disse to mellomklassene gikk under fellesbetegnelsen «demos» (folket). Under disse fire klassene kom slavene. (Miller, 2015)<ref>{{Kilde www|url = http://plato.stanford.edu/archives/fall2012/entries/aristotle-politics/|tittel = Miller, Fred, "Aristotle's Political Theory", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2012 Edition), Edward N. Zalta (ed.)|besøksdato = 14.05.2015|forfattere = Miller, Fred|dato = |forlag = The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2012 Edition)}}</ref>

{{sitat|Jeg gav til demos så mye privilegier som var nødvendig for dem, slik at de ikke ble fratatt sin ære, eller forsøkte å ta mer etter den...» «...demos følger best lederne sine når de ikke er drevet av vold og ikke får for frie tømmer...|[[Solon]]{{tr}}}} 

I de germanske områdene, ikke minst i Skandinavia, finner man kimer til demokratiske institusjoner langt tilbake i tiden. Fra de norrøne sagaene vet vi at tingene spilte en sentral rolle i det norrøne samfunnet. Konger og stormenn som forbrøt seg mot lovene var blant annet underlagt strengere straffebestemmelser enn andre. Vikingtidens proto-demokratiske institusjoner er utførlig omtalt i bl.a. professor Titlestads bok [[Vikingtid, motstandsrett og folkestyre]].