Redigerer Demilitarisering (avsnitt)

== Bruk av begrepet ==
Demilitarisering var en politikk i en rekke land etter begge verdenskrigene. Etter [[første verdenskrig]] reduserte [[Storbritannia]] sterkt sin militære styrke. Dette førte til at landet havnet i en svak posisjon under fremveksten av det [[Tysklands historie (1933-1945)|nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland]] og senere måtte drive såkalt [[Appeasement|appeasement-politikk]]. Andre faktorer har også bidratt til utvikling av ettergivenhet, blant annet personligheten til britiske ledere og de idealene de hadde, samt ønsket om ikke å gjenta grusomhetene fra første verdenskrig. 

Det kan skje demilitarisering av et korps, som går over fra å være en militær eller paramilitær styrke til å bli en sivil styrke. For eksempel demilitariserte det italienske politiet i 1981, eller den østerrikske politistyrken Gendarmerie som slo seg sammen det nasjonale politiet og dannet et nytt sivilt organ. 

Demilitarisering kan også referere til politikken som [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] drev i det okkuperte [[Tyskland]] og [[Japan]] i etterkant av [[andre verdenskrig]]. Det japanske og tyske militæret fikk nye emblemmer for å fjerne tilknytningen til deres nylige krigshistorie, men styrkene ble holdt aktive og forsterket for å hjelpe de allierte med å møte den nye [[Sovjetunionen|sovjetiske]] trusselen som hadde blitt åpenbar etter krigens slutt. Dette ble starten på [[Den kalde krigen|den kalde krig]].  

Demilitarisering kan også vise til reduksjon av én eller flere typer våpen eller våpensystemer (se [[rustningskontroll]]). 

Begrepet «demilitarisering» kan også referere til demilitarisering av et bestemt område, for eksempel en buffersone mellom nasjoner som tidligere har vært i en væpnet konflikt med hverandre. En slik buffersone kalles [[demilitarisert sone]], og et kjent eksempel er [[Demilitarisert sone (Korea)|Den koreanske demilitariserte sonen]].