Redigerer De fire taler mot Catilina (avsnitt)

== Sammensvergelsen ==
Catilina var av gammel [[patrisier]]slekt, og tilhørte således Romas adel. Likevel tilhørte han [[Populisme|populistene]] i romersk politikk, som gikk inn for jordreformer og andre tiltak til støtte for Romas lavere klasser. Han stilte som kandidat til å bli konsul for andre gang etter å ha tapt den første gangen. Deretter forsøkte han å sikre seg seieren ved omfattende bestikkelser. Cicero utstedte i selvrettferdig indignasjon en lov som forbød renkesmeder av denne typen å operere.<ref>Dio Cassius XXXVII.29.1</ref> Det var opplagt for alle at loven var rettet direkte mot Catilina, som i sin tur konspirerte med enkelte av sine sammensvorne for å få myrdet Cicero og flere nøkkelmenn i senatet på valgdagen, mens de hadde en hær samlet i [[Etruria]] klar for å marsjere mot Roma. Cicero oppdaget planen. Dermed fikk han utsatt valget for å gi senatet tid til å diskutere forsøket på statskupp.

Dagen etter at valget skulle vært holdt informerte Cicero senatet om saken med Catilina tilstede i salen. Sistnevntes reagerte rent voldelig, og slik at senatet utstedte en ''senatus consultum ultimum'' som svar på oppførselen, en form for erklæring om riksrett. Formålet var å sette i verk en prosess dersom senatet og den romerske republikk sto i umiddelbar fare fra forræderi eller oppvigleri. De ordinære lover og rettspraksis ble satt til side, og Cicero fikk som konsul absolutt maktmyndighet.

Da valget endelig fant sted og det var åpenbart at Catilina ville tape, samlet konspiratørene en hær, hovedsakelig bestående av [[Lucius Cornelius Sulla|Sullas]] veteransoldater. De medsammensvorne fikk dessuten støtte fra enkelte senatorer som etter sigende hadde misbrukt sin stilling til utsvevende liv og lastefulle utskeielser. Planen var å innlede et opprør over hele Den italienske halvøya, sette Roma i brann og få myrdet så mange senatorer som mulig.

Med en handlekraftig manøver hadde Cicero fått vite hva som var i emning. Den [[8. november]] sammenkalte Cicero til senatsmøte i Jupitertempelet på [[Kapitol]], som utelukkende ble brukt om store farer truet. Catilina utviste det overmot å ta føringen, og det var her han ga sin berømte tale rettet direkte til Catilina med de berømte ordene:«Quo usque tandem abutere, Catilina, patientia nostra? Quam diu etiam furor iste tuus nos eludet? quem ad finem sese effrenata jactabit audacia?» [= ''Hvor lenge, Catilina, skal du egentlig misbruke vår tålmodighet? Hvor lenge skal dette ditt vanvidd ennå få drive sitt spill med oss?''