Redigerer De anglo-afghanske kriger (avsnitt)

== Den første anglo-afghanske krig (1839&ndash;1842) ==
{{Utdypende|Første anglo-afghanske krig}}
I 1837 eskalerte de russiske og britiske interessene til en konflikt mellom [[sjah]]en av [[Iran]] og [[Dost Mohammed Khan]], herskeren av Afghanistan. [[George Eden, første earl av Auckland|Lord Auckland]], den britiske generalguvernøren i Calcutta, besluttet med [[Simla-manifestet|manifestet fra Simla]] 1. oktober 1838 å avsette Dost Mohammed Khan til fordel for den tidligere herskeren [[Shoja Shah]]. For å gi kraftig ettertrykk til denne oppfordringen marsjerte rundt 16&nbsp;500 britiske og indiske soldater, så vel som ca. 35&nbsp;000 ansatte og familiemedlemmer under kommando av general Keane gjennom [[Bolan-passet]] til Afghanistan våren neste år. Den 23. desember 1840 overga Dost Mohammed seg til den britiske lederen [[William Macnaghten|William Hay Macnaghten]]. En del av de britiske styrkene ble trukket tilbake, og en divisjon under kommando av generalmajor [[William George Keith Elphinstone|Elphinstone]] ble igjen i Kabul.
[[Fil:Afghan foot soldiers in 1841.jpg|right|thumb|Afghanske soldater klare til kamp i 1841]]
I begynnelsen av november 1841 startet et opprør mot den britiske okkupasjonen. Julen 1841 ble Macnaghten drept av afghanere, noe som medførte at forbindelsen mellom Kabul og [[India]] ble brutt. Den britiske divisjonen var nå omringet og praktisk talt under okkupasjon. Den 1. januar 1842 undertegnet Elphinstone en avtale hvor fradraget ble gitt ham. Til gjengjeld overrakte han noen av sine våpen og forsyninger til afghanerne. Den 6. januar 1842 begynte Elphinstone tilbaketrekningen fra Kabul. Målet var å komme frem til den nærmeste garnisonen i [[Jalalabad]], ca. 140 km unna.

Til sammen var 17&nbsp;000 mennesker med i følget. Allerede da soldatene skulle forlate garnisonen ble de angrepet. Angrepene fortsatte, og den lovede eskorten var ikke i syne. Underveis kom det til flere forhandlinger og Elphinstone ble gjenværende som gissel. I de påfølgende dagene ble hæren fullstendig ødelagt i [[Khyber|Khyber-passet]]. Som en reaksjon på dette nederlaget ble en britisk [[straffeekspedisjon]] sendt ut. I løpet av våren 1842 ble to hærer under general [[George Pollock]] og general [[William Nott]] plassert i Jalalabad og Kandahar. Deretter marsjerte de til Kabul. I mellomtiden hadde Akbar lurt og myrdet Shoja Shah i [[citadell]]et [[Bala Hissar]] i Kabul. 

Etter at Kabul var erobret og Shojas sønn ble opphøyet til tronen, fulgte frigjøringen av gislene. I mens hadde den tidligere kommandanten Elphinstone dødd. Den 11. oktober 1842 trakk de britiske styrkene seg tilbake fra Kabul og senere helt ut av Afghanistan og til India, etter at [[Det britiske ostindiske kompani]] hadde kommet til den konklusjon at en fortsettende okkupasjon var for risikabel og kostbar. Dost Mohammed Khan kom tilbake til tronen og regjerte frem til sin død i 1863.