Redigerer David Sandved (avsnitt)

== Liv og virke ==
Sandved ble opptatt ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH) i 1933.<ref name="studentenefra1932" /> Han var meget begavet i tegning og maling og to år ut i utdanningen ble 9 av hans akttegninger og to akvareller innkjøpt til høyskolens samlinger. Professor [[Harald Krohg Stabell]] kjøpte selv også en akvarell. Det avsluttende eksamensarbeidet fra [[1937]] var en funksjonalistisk bygning preget av en åpen sokkeletasje og kurvet toppetasje med lysreklame «Konserthuset - I aften dirigerer [[Issay Dobrowen|Dobrowen]] verker av [[Fartein Valen]]».

I 1938 ble Sandved sammen med [[Jonas Hidle]] premiert for sitt forslag til den norske paviljongen til verdensutstillingen i [[New York]], «Building The World of Tomorrow», 1939–1940. Bidraget hadde mottoet «Tail» og arkitektonisk var utkastet ifølge juryen «tiltalende med en god gruppering og en vellykket materialbehandling».<ref>''Norges deltagelse i Verdensutstillingen i New York'', Byggekunst 1938 nr. 5, s. 89–95</ref> Mellom 1938 og 1940 arbeidet Sandved sammen med arkitekt Th. Frost i Oslo og fikk oppført Apotekerbygningen i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate 19]] i 1939. Forretningsgården er oppført på [[Byantikvarens gule liste]] og reguleret til [[spesialområde bevaring]].

Sandved var assistent hos arkitektkontoret Egeberg i Oslo fra august 1940 til mars 1943. I 1941 søkte han seg bort fra arkitektkontoret etter uoverensstemmelser med Egeberg. Foruten egen arkitektpraksis fra 1943 forsøkte han å forsørge seg selv og familien gjennom ulike småjobber med rosemaling og pianospill. Han fikk på denne tiden utgitt en jazzslager med tittelen ''Hvor skal vi gå hen etterpå'', innspilt med [[Fred Thunes]] orkester og [[Inger Jacobsen]]. Under den [[2. verdenskrig|annen verdenskrig]] arbeidet han også som kurér for den allierte etterretningsorganisasjonen [[XU]].

I 1948 flyttet Sandved til Haugesund for å arbeide som arkitekt for [[Haugesund Mekaniske Verksted]]. Mellom 1948 og 1949 tegner han ombygningen av to amerikanske ubåtjagere til passasjerskipene [[MS «Sognefjord»]] og [[MS «Sunnfjord»]]. På oppdrag for [[Aker Stord|AS Stord]] tegnet han interiørene på [[MS «Jylland»]] i 1949. I 1958 ble danskefergen [[MS «Skagen» (1958)|MS «Skagen»]] innredet i Kristiansand etter Sandveds tegninger. Arkitekten fikk også utført en rekke skipsinteriører for skipsreder [[Christian Haaland]]s [[linjebåt]]er i [[Concordia Line]]. Arkitekten får tilsammen utført rundt 30 ulike skipsoverbygg med innredning og inventar.

Sandved etablerte eget kontor med arkitekt Odd Volle som den første assistenten fra 1951. Firmaet fikk etter hvert flere ansatte og kontoret fikk utført en rekke boliger, forretningsbygg og offentlige bygg på Vestlandet, bla. [[Haugesund folkebibliotek]] fra 1965 til 1967 og [[Haugesund Billedgalleri]] fra 1978. Haugesund folkebibliotek ble etter istandsetting [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] av [[Riksantikvaren]] den 15. november 2019 som et fremragende eksempel på [[modernistisk arkitektur]] og et [[kulturminne]] av nasjonal verdi.

Sandveds arkitektur utviklet seg med årene fra [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]], ny monumentalisme, kritisk regionalisme, til skandinavisk, [[goetheanistisk arkitektur]] i de senere oppdragene for [[Steinerskolen i Haugesund]].

David Sandved trakk seg tilbake på 1980-tallet og ''arkitektfirma david sandved arkitekter m.n.a.l.'' skiftet navn til Sandved og Wathne A/S. Arkitekt Einar Wathne ble uteksaminert fra NTH i 1966 og var ansatt hos Sandved frem til 1981, da han selv overtok firmaet. Wathne fikk utført en rekke større oppdrag, som utvidelsen av Haugesund folkebibliotek, Havnaberg Eldresenter (Haugesund), Karmøy rådhus (Kopervik) og Sørfjordsenteret (Odda). Sandved og Wathne A/S ble drevet som firma frem til 2004.