Redigerer Database (avsnitt)

==Datamodell==

[[Fil:Network Model.svg|thumb|150px|Nettverksdatabase.<ref name="USDT01">[http://knowledge.fhwa.dot.gov/tam/aashto.nsf/All+Documents/4825476B2B5C687285256B1F00544258/$FILE/DIGloss.pdf Data Integration Glossary]  {{Wayback|url=http://knowledge.fhwa.dot.gov/tam/aashto.nsf/All%2BDocuments/4825476B2B5C687285256B1F00544258/%24FILE/DIGloss.pdf |date=20120218233448 }}, U.S. Department of Transportation, August 2001.</ref>]]
Databasemodellen er en teori eller en spesifikasjon for hvordan en database er strukturert og brukt.

Det første kommersielle DBMS, IDS, var en '''nettverksdatabase'''.

[[Fil:Hierarchical Model.svg|thumb|150px|right|Hierarkisk database.<ref name="USDT01" />]]
IMS, som ble det første utbredte databasesystemet var en '''hierarkisk database'''. 

[[Fil:Relational Model.svg|thumb|150px|Relasjonsdatabase.<ref name="USDT01"/>]]
I moderne tid er den vanligste formen for databasesystem [[relasjonsdatabase]]r. Relasjonsdatabaser bygger på relasjonsmodellen, som er basert på [[formal logikk|førsteordens predikatlogikk]] og ble formulert i 1969–70 av [[Edgar F. Codd]].<ref>[[Edgar F. Codd]], ''"Derivability, Redundancy, and Consistency of Relations Stored in Large Data Banks"'', IBM Research Report, 1969</ref><ref>[[Edgar F. Codd]], ''"A Relational Model of Data for Large Shared Data Banks"'', in Communications of the ACM, 1970.</ref> Sentrale begreper i Codds arbeider er [[normalisering]] og [[relasjonsalgebra]]. I en relasjonsdatabase er dataene organisert i tabeller. Disse tabellene bindes sammen og reguleres av [[nøkkel (database)|nøkler]]. 

Det finnes en rekke ulike databasehåndteringssystemer for relasjonsdatabaser. Informasjonen i Wikipedia er eksempelvis organisert i en MySQL relasjonsdatabase.

[[Objektdatabase]]r er basert på samme grunnprinsipper som datastrukturer i [[objektorientert programmering]]. I objektdatabaser lagres informasjon i objekter som står i relasjoner til hverandre. Objekter er organisert i klasser og man bruker vanlige programmerings-strukturer som subklasser og interface. 

[[Objektrelasjonell database|Objektrelasjonelle databaser]] er basert på relasjonsmodellen, men de har en utvidet funksjonalitet som gjør at de håndtere objekter/ sammensatte faktatyper. Det er også mulig å lage pekere til andre relasjoner og legge metoder til faktatypene. Et viktig motiv for utviklingen av denne modellen er å gi bedre samsvar mellom relasjonsdatabaser og objektorienterte programmerings- og modelleringsspråk. SQL:1999-standarden tok inn en rekke av idéene bak den objekt-relasjonelle modellen, og enkelte vil si at DBMS-er som følger denne standarden kan betraktes som objektrelasjonelle.

[[XML]] er et markeringsspråk som kan brukes til ''semi-strukturerte'' data. Semistrukturerte data har en viss struktur, men kan være irregulær og ufullstendig. På grunn av fleksibiliteten til XML kan språket brukes som kommunikasjonsspråk mellom ulike databaser og til organisering på [[World Wide Web]]. Standarden for XML 1.0 ble publisert i 1998 av [[W3C]].<ref>Munthe-Kaas, Ellen (med flere): [http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/INF3100/v08/undervisningsmateriale/lysark/kap04-6-7.pdf Semi-Structured Data and XML (lysark)]. INF3100 Universitetet i Oslo, april 2008.</ref>