Redigerer Danmarks kolonirike (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Reformasjonen ble gjennomført samtidig i [[Danmark]], [[Norge]] og [[Holstein]], som da var i [[personalunion]] med hverandre, styrt av [[Huset Oldenburg]]. Ved reformasjonen ble den [[Den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-lutherske kristendommen]] (ofte bare kalt lutherdommen) innført som [[statsreligion]]. Dette hadde gjennomgripende politisk, religiøs og kulturell betydning.

Ved riksmøtet i [[København]] i [[1536]] foranlediget av [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]], ble [[Norge]] ''[[de facto]]'' et [[lydrike]] under [[Danmark]]. Dette medførte at alle de norske oversjøiske besittelse kom under den danske kronen. Dette omfattet [[Grønland]], [[Færøyene]] og [[Island]]. [[Orknøyene]] og [[Shetland]] var også opprinnelige norske besittelser fram til [[1400-tallet]], men var pantsatt til [[Skottland]], og kom slik ikke under den danske kronen.

I dagens Estland var [[Dansk Estland]] en rekke områder underlagt [[Danmark]] mellom [[1219]] og [[1346]], og den estiske øya [[Øsel]] (Saaremaa) var dansk i årene mellom [[1559]] og [[1645]]. Dette kom etter biskopen av [[Saare-Lääne bispedømme |Øsel-Wiek]] under [[Livlandskrigen]] solgte sine landområder i [[Livland]] til kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II av Danmark]] for 30&nbsp;000 [[daler]].

Etter at Danmark-Norge mistet store områder i Skandinavia som følge av [[Liste over svensk-danske kriger|kriger med Sverige]], særlig ved [[freden i Brömsebro]] i 1645 og [[freden i Roskilde]] i 1658, ble oppmerksomheten rettet utover, og startet utvikling av kolonier, befestninger og handelsstasjoner i [[Afrika]], [[Karibia]] og [[India]]. [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] tok først initiativet til å utvide Danmarks oversjøiske handel, som en del av den [[merkantilisme]] som da preget europeisk politikk. Danmarks første koloni var [[Trankebar]] på Indias sørkyst fra 1620, under ledelse av [[Ove Gjedde]].
[[Fil:Christiansborg Castle2.jpg|mini|280px|En samtidig tegning av det danske slavefortet [[Christiansborg (fort)|Christiansborg]] på [[Gullkysten]] i [[Guinea (region)|Guinea]], i dag i [[Ghana]]s hovedstad [[Accra]].]]
[[Fil:Osu castle.JPG|mini|280px|Christiansborg og Osu i dag]]
Da Norge ble overført til [[personalunion]]en med [[Sverige]] etter [[Napoleonskrigene]] i 1814, beholdt Danmark alle de felles besittelsene, herunder de tidligere norske.

I dag er det bare Færøyene og Grønland som gjenstår av det tidligere danske koloniveldet. Færøyene var en norsk riksdel til 1660 og senere dansk amt fram til 1948, mens Grønlands kolonistatus ble opphevet i 1953 og området fikk [[nasjonal selvråderett]] i 2009. Disse områdene har i dag utstrakt selvstendighet med såkalt [[hjemmestyre]], men er fremdeles en del av Danmark som blir kalt [[Det danske Riksfellesskap]]. Dette er en uoffisiell betegnelse, da Færøyene og Grønland er ifølge [[Danmarks grunnlov]] en del av det danske rike og underlagt dansk myndighet, men [[Folketinget]] har delegert noen ansvarsområder til hjemmestyrene i de to områdene. Færøyene skal stemme over selvstendighet i løpet av 2017.