Redigerer Dampskip (avsnitt)

== Historie ==
Verdens første dampskip, «Clermont», ble det første brukbare dampskipet i [[1807]], tegnet av ingeniøren og oppfinneren [[Robert Fulton]] og sjøsatt på Hudson-elva nær New York. I 1819 var [[DS «Savannah»]] fra USA, det første dampskipet som krysset [[Atlanterhavet]], innom [[Arendal]] som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt [[Stockholm]] og [[St. Petersburg]]. Dette var første gang man så en dampbåt i Norge. [[Norge]]s første dampskip var [[hjuldamper]]ne [[DS «Constitutionen»]] og [[DS «Prinds Carl»]], satt i trafikk i [[1826]]. Den norske marinens første dampskip var hjuldampskipet [[«Nordcap» (dampskip) (1840-1872)|«Nordcap»]] som ble levert i 1840.

Det første dampskipet i stål var [[«Aaron Manby»]], bygget i [[1821]] i England.

[[DS «Royal William»]] ble i 1833 det første dampskipet som krysset Atlanterhavet utelukkende ved hjelp av dampkraft. De første [[propell]]drevne dampskip, skruedampere, ble bygd og satt i drift i årene fra 1836 til 1839. Det første krysset [[Atlanterhavet]] i 1845. 

I 1838 seilte den engelske reisende R. Smith med «Prinds Carl» fra [[København]] til Kristiania, og noterte seg hvor mye dampskipene hadde forenklet reisen hans. Frem til 1825 var eneste sikre skipsforbindelse mellom England og [[Sverige-Norge]] en ukentlig lastebåt i rute mellom [[Harwich]] og [[Göteborg]]. I 1838 gikk det dampskip Kristiania-[[Drammen]] to ganger i uken, og dampskip trakk tømmer på to av de norske innsjøene.<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk Historie 1814-1860'' (s. 141), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2</ref>

Fra 1860 ble alle dampskip bygd i stål. Utviklingen gikk mot stadig større skip, og [[Atlanterhavsskip|atlanterhavsskipet]] [[RMS «Mauretania»]] som ble sjøsatt i 1907 var på 31 938 [[Registertonn#Bruttoregistertonn|brutto(register)tonn]] (BRT). I 1911 kom så [[RMS «Olympic»|RMS «Olympic»»]] på 45 324 [[Registertonn#Bruttoregistertonn|BRT]] og deretter [[Søsterskip|søsterskipet]] [[RMS «Titanic»]] på 46 329 BRT i 1912.

I enkelte sammenhenger var dampmaskiner spesielt funksjonelle, og ble foretrukket langt opp i tid. Dampmaskiner lager lite støy, og [[hvalfangst|hvalfangerne]] ønsket stillegående fangstbåter. Derfor ble [[hvalbåt]]er bygd med dampmaskin helt til 1950-årene. Den bevarte hvalbåten [[Southern Actor]] ble bygd med dampmaskin i 1950.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=ruLraHeDq7MC&redir_esc=y|tittel=Steamboat Evolution|etternavn=Clark|fornavn=Basil|dato=2007-03-01|utgiver=Lulu.com|isbn=978-1-84753-201-5|språk=en}}</ref>   

Fortsatt drives enkelte skip med damp, men da ved hjelp av [[dampturbin]], disse betegnes ofte som «turbinskip». [[Dieselmotor]]en overtok mer og mer for [[Dampmaskin|dampmotoren]] og er i dag den mest benyttede, men [[Elektrisk motor|elektriske motorer]] er på vei for å overta.