Redigerer Daler (avsnitt)

==Daleren i Norge==
I [[Danmark]] ble den første daleren slått under [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] i 1537, og fra 1544 til 1813 var [[riksdaler]]en hovedmynt i [[Danmark]] og [[Norge]].<ref>Skaare, Kolbjørn. (2015, 14. mars). Daler. I Store norske leksikon. Hentet 5. desember 2016 fra https://snl.no/daler.</ref>

Den første daleren som ble slått i Norge, er [[Gimsøydaleren]], som ble preget i 1546 på [[Gimsøy kloster]] utenfor [[Skien]].<ref name=NH_Johannessen>Norgeshistorie.no, [[Finn Erhard Johannessen]], [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1130-gimsoydaleren-norges-mest-ettertraktede-mynt.html «Gimsøydaleren – Norges mest ettertraktede mynt»]. Hentet 5. des. 2016</ref>

Fortsatt under Christian III ble daleren delt i 3 mark, og i slutten av [[1500-tallet]] i fire mark. Fra 1625 gikk det 4 ort = 6 mark på daleren, og hver mark ble igjen delt i 16 [[skilling]].

På 1600-tallet brukte en også slettedaler (entall: slett daler) som var mindre verd, nemlig fire mark eller 64 skilling.

I [[1813]] ble [[riksbankdaler]]en innført. Den var hovedmynt i Norge til 1816, og i Danmark til 1854. Fra 1816 til 1875 var [[speciedaler]] hovedmynt i Norge. På speciedaleren gikk det 5 ort, som igjen var verd 24 skilling per ort, altså 120 skilling på en speciedaler.

Ved den skandinaviske myntreform i 1873 ble [[krone (valuta)|kronen]] innført som myntfot i Danmark og Sverige. I Danmark ble ''rigsdalerens'' verdi fastsatt til 2 kroner. I [[Sverige]] ble ''riksdaler riksmynt'', verd 1/4 speciedaler, allerede fra 1855 inndelt etter desimalsystemet i 100 [[øre|öre]], og ved myntreformen ble 1 riksdaler = 1 krone. Norge sluttet seg til myntunionen i 1875, og verdien av speciedaleren ble da satt til 4 kroner.