Redigerer Dagsavisen (avsnitt)

== Den spede starten ==
Knudsen fikk ingen til å trykke ''Vort Arbeide'' og måtte selv skaffe til veie en billig hånddrevet presse, som ble starten på et trykkeri som senere fikk navnet [[Aktietrykkeriet|Arbeidernes Aktietrykkeri]]. Første avis ble trykket i 20&nbsp;000 eksemplarer og delt ut i arbeiderstrøkene i byen. Andre utgave av avisa kom ut [[19. august]], etter streiken på [[Akers mekaniske verksted]], som kanskje det første varselet om at den gryende arbeiderbevegelsen trengte sin egen avis. Tredje utgave kom ut i september. De [[Venstre]]-styrte [[arbeidersamfunn]]ene kom med sin arbeideravis, ''[[Arbeideren]]'' i desember 1884, som var en direkte konkurrent. Fra før eksisterte ''[[Demokraten]]'', som ble utgitt av [[Oslo Arbeidersamfunn|Christiania Arbeidersamfund]], også det Venstredominert.

Knudsen lanserte på et møte i [[Kasino]] ved [[Youngstorget]] i januar 1885 ideen om et eget arbeiderparti i Norge. Ved hjelp av avisa spredte han budskapet til de få hundre abonnentene. 1. mars 1885 ble det avholdt stiftelsesmøte til Den Socialdemokratiske Forening, på mange måter en forløper til Arbeiderpartiet. En måned senere gav Knudsen avisa, som da om ut to ganger ukentlig, til foreningen. Sommeren 1885 ble antall utgivelser redusert til en i uka. Etterspørselen var for dårlig og kostnadene for høye, til tross for at stadig flere ute i verden begynte å interessere seg for hva som skjedde i Norge og ble abonnenter.

I november 1885 gav politiet et permanent forbud mot å selge ''Vort Arbeide'' på åpen gate og i kiosker. Dette ble fulgt opp med et beslag av ''[[Fra Kristiania-Bohêmen]]'' av [[Hans Jæger]], en bok som ble trykket av avisa. Knudsen ble stadig trakasert av myndighetene, og både han og avisa ble flere ganger beslaglagt på grunn av avisas innhold. Han måtte blant annet betale 200 kroner i bot og 100 kroner i saksomkostninger etter en artikkel om en prest som flådde fattigfolk, noe som tilsvarte en halv årslønn.