Redigerer Dagny Sibblund (avsnitt)

== Liv og virke ==
Hun var lærer i Finnmark<ref>{{Kilde www|url=https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2454461/Berglie%2C%20Betina.pdf?sequence=2&isAllowed=y|tittel=Forord NTNU|besøksdato=2016-06-06|forfattere=Betina Berglie}}</ref>. Hun var aktiv innen oppbygningen av en etterretningsorganisasjon, men mangel på erfaring blant medlemmene førte til at den stod i fare for å rakne høsten 1940. Dermed måtte hun og andre komme seg ut av landet, og sammen med Alf Edgar Sibblund, som hun hadde giftet seg med i 1935,<ref>«Våre falne»: 1939–1945, side 103.</ref> flyktet hun 13. september 1940 først til det russisk-norske tettstedet [[Tsypnavolok|Sippnavalokk]] på [[Fiskerhalvøya]], før de senere reiste videre inn i [[Sovjet]] til [[Murmansk]].<ref name="Westrheim 41"/> Der ble hun evakuert til et sted på den andre siden av Uralfjellene mens mannen sammen med andre nordmenn drev illegalt arbeid i Finnmark. I årsskiftet 1941/42 meldte hun seg frivillig til etterretningsarbeid<ref>Westrheim, Harry: «Landet de brente : tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944», side 42, 1978.</ref> som norsk tolk for Sovjet, og ble stasjonert i Murmansk, og aktiv som radiotelegrafist i Nordflåten sammen med blant andre Borgny Eriksen og Rasmus Rydningen.<ref>Finnmarken: «Skipene som møtte døden», 2. mars 2013, side 12-14.</ref> Hun ble ikke aktiv partisan før mannen ble drept da flyet han var om bord i, ble skutt ned over Finland. Hun ønsket å utdanne seg til fallskjermsoldat for å fortsette der han slapp, og i «Kvinnenes forsvarshistorie» omtaler forfatteren henne som en av de legendariske skikkelsene, ''En annen av disse legendariske skikkelser var Dagny Sibblund - «kald og rolig, slank og vever og 1,62 på strømpelesten»''.<ref>Vernø, Grethe: «Kvinnenes forsvarshistorie», side 77, 1990.</ref>
I et intervju med VG i 1994 beskriver hun det slik: ''Jeg ble forbannet. Mer sint enn tynget av sorg. Jeg bestemte meg for å ta hans plass. Jeg ville være med og frigjøre Finnmark fra nazistene.''<ref name="vg"/>

I [[Partisaner i Finnmark|partisankrigen i Finnmark]] deltok hun i [[Murmanskfronten|Petsamo-Kirkenes offensiven]] og hoppet 20. oktober 1944 i fallskjerm ut over Varangerhalvøya sammen med [[Trygve Eriksen]] fra Kiberg for å forberede landgangen for en Sovjetisk marineinfanteriavdeling på Langbunes i [[Kiberg]]. Ifølge henne satte de en klar betingelse for å delta: ''Vi sa klart fra til sovjeterne at forutsetningen var at den sovjetiske armeen forlot Norge igjen etter frigjøringen''.<ref name="vg" /> Med dette ble hun Norges første kvinnelige fallskjermhopper.<ref name="vg" />

Sibblund og Eriksen landet i en myr hundre meter fra de tyske stillingene der de skjulte seg i tre døgn.<ref name=AP19950505/> De fikk etterhvert kontakt med lokalbefolkningen og kunne rapportere til sovjeterne at tyskerne var på retrett i Finnmark. Etter enda et nesten-møte med tyskerne kom partisanene frem til Kirkenes, og Sibblund reiste videre til Murmansk der frostskadene hennes ble behandlet på et sykehus. Hun vendte i mars 1945 tilbake til Norge<ref name="Westrheim 41" /> og Jakobsnes der hun giftet seg med bygningsarbeideren Sixten Forslund fra Sverige.

Etter krigen ble partisanene møtt med skepsis og mistenkt for å spionere for Sovjetunionen. Dette eskalerte og en dag ble hennes svenske ektemann kalt «russerspion», han slo vedkommende og det endte med at han ble utvist fra Norge<ref name="SF49" />, noe som [[O.C. Gundersen|statsråd Gundersen]] benektet. Han hevdet at dette gjaldt en annen person med samme etternavn.<ref>«Stortingsforhandlinger. 1949», side 2378, høyre spalte.</ref> I 1949 flyttet Dagny Sibblund Forslund til Sverige, og i 1994 var hun bosatt i [[Örnsköldsvik]].<ref name="vg" />