Redigerer Dagens Næringsliv (avsnitt)

== Historie ==
Avisen ble stiftet i 1889 av skipsfører [[Magnus Andersen (redaktør)|Magnus Andersen]] som et organ for sjøfartsnæringen under navnet ''Norges Sjøfartstidende''. Første utgave kom 1. januar 1890. Avisa kom da ut to ganger ukentlig med fire sider i hver utgave. Fra 1891 kom ''Norges Sjøfartstidende'' ut daglig.

I 1894 ble avisen overtatt av et aksjeselskap ledet av hoffjegermester [[Thomas Fearnley (1841-1927)|Thomas Fearnley]], og redaktør Magnus Andersen trakk seg etter konflikt med de nye eierne. I 1899 ble avisen en av landets første til å ta i bruk en settemaskin, etter at setteriet brant ned. Fra 1906 ble alle posisjonsoppgaver fra rederiene, som hadde vært en vesentlig del av stoffet i avisen, samlet i et ukentlig bilag, [[Skibslisten]]. Dette bilaget utkom frem til 1987.

[[Fil:Akerselva Atrium 2019.jpg|miniatyr|Akerselva Atrium. {{Byline|Roman Cieslak}}]]

I 1912 ble navnet endret til ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' etter sammenslåing med avisen ''Kysten'', som også ble grunnlagt av Magnus Andersen. Den redaksjonelle profilen ble utvidet til også å dekke handelsnæringen. Samtidig ble sidetallet økt fra fire til åtte. I 1914 flyttet redaksjonen til [[Sjøfartsbygningen]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgaten]]. I 1915 ble avisens første utenlandskontor i [[København]] åpnet, og det andre kontoret åpnet i [[London]] i 1923.

Under andre verdenskrig tvang papirrasjonering avisen til kun å utkomme en gang per uke.

I 1980 la avisen om fra å komme ut på ettermiddagen til å bli morgenavis. Samtidig ble formatet endret til tabloid. I 1985 flyttet avisen til [[Aker Brygge]]. 20. januar 1987 skiftet avisen navn til ''Dagens Næringsliv''. [[Kåre Valebrokk]] ledet avisen som sjefredaktør og administrerende direktør fra 1985, og avisen ble under hans ledelse en av Norges viktigste aviser, og den klart ledende økonomiavisen, med finans- og økonominyheter.

''Dagens Næringsliv'' har flere ganger avslørt sterkt kritikkverdige forhold i norsk økonomi- og samfunnsliv. To eksempler er [[Åge Korsvold]], som i 2000 måtte forlate sin stilling som konsernsjef i [[Storebrand]] i 2000, etter at Dagens Næringsliv avslørte at Korsvold hadde mottatt fordeler fra enkeltaksjonærer i Storebrand, og [[Olav Fjell]], som i 2003 måtte gå fra sjefsstolen i [[Statoil]] etter at avisen hadde avslørt at selskapet hadde drevet korrupsjon i [[Iran]].

I oktober 2008 varslet ledelsen om innsparinger i avisen. NHST-gruppen opplevde en halvering av resultatet for andre kvartal, etter flere år med oppgang. Blant annet besluttet ledelsen i avisen å redusere egne lønninger med fem prosent, og foreslo for de ansatte å følge opp.<ref >[http://www.journalisten.no/story/55131 Kutter fem prosent i egen lønn] – [[Journalisten]]</ref> Også avisens kontorer i Brussel og New York ble besluttet lagt ned fra årsskiftet 2008/09, som et ledd i innsparingene.<ref >[http://www.journalisten.no/story/55066 Tøffe tak i Dagens Næringsliv] – Journalisten</ref> Mellom 30 og 50 millioner skulle realiseres i kutt innen utgangen av 2009, ifølge [[Journalisten|Journalisten.no]].<ref >[http://www.journalisten.no/story/54947 DN kutter for millioner] – Journalisten</ref>

''Dagens Næringsliv'' har i lang tid vært den avisen som betaler journalistene sine best i Norge.<ref >[http://www.journalisten.no/story/52183 DN-journalistene fortsatt på topp] – Journalisten</ref>