Redigerer Dag Frøland (avsnitt)

== Karriere ==
Dag Frøland var en av de mest sentrale revyskaperne i Norge i årene 1976–1989. Hans oppsetninger var preget av glamour, kjendisparodier.

=== 1950-tallet ===
Han radiodebuterte syv år gammel, og i 1956 debuterte han som plateartist med 78-platen «Cowboytrall»/«Lille Ann-Mari fra Haukeli» ([[Musica]]). Han begynte tidlig å skrive, blant annet i ''[[Akers Avis]]'', der han ble kulturredaktør som 14-åring<ref name="Aftenposten" />, og i ''[[Aftenposten]]''. Etter en utmerket artium ved [[Oslo katedralskole]] begynte Frøland å studere medisin, men avbrøt studiet for å satse på revy.

=== 1960-tallet ===
Dag Frølands debuterte som profesjonell artist og revyforfatter som sekstenåring på Cabarethallen i [[Göteborg]], med en parodi på den svenske revy- og viseartisten [[Karl Gerhard]]. Nummeret ble hentet til [[Chat Noir]]s 50-årsjubileum i 1962. Som nittenåring i 1964 ble han sendt til London av NRK for å intervjue dramatikeren sir [[Noël Coward]]. I 1966 oversatte han [[Gaetano Donizetti]]s opera ''Elskovsdrikken'' til norsk for [[Den norske Opera]]. I 1967 spilte han inn sin versjon av «Du skal få en dag i mårå» (melodi: [[Otto Nielsen]], tekst: [[Alf Prøysen]]) på singleplate for [[Odeon (plateselskap)|Odeon]]. Året etter spilte [[Erling Stordahl|Stordahl]] og [[Gunnar Engedahl|Engedahl]] inn Frølands komposisjon «Vi har tro på et varmere klima» på singleplate for [[Odeon (plateselskap)|Odeon]]. I 1968 utkom også barneplaten ''[[La oss leke Daktari (album)|La oss leke Daktari]].'' I 1969 spilte [[Anita Hegerland]] inn Frølands sang «Det er mammas dag i dag»; innspillingen ble gitt ut på singelplate ([[Nor-Disc]] NOR 201). Han skrev tekster og melodier til flere kjente plateartister, deriblant en rekke barnesanger til Anita Hegerland og [[Eivind Løberg]].

=== 1970- og 1980-tallet ===
I 1970-årene sto Frøland bak et stort antall radioprogrammer og ble landskjent med serien ''Har du lyst, har du lov'' (våren og høsten 1973), der han sammen med [[Tore Ryen]] lokket kjente mennesker som [[Trygve Bratteli]] og [[Kåre Willoch]], ut på glattisen i samspill med norske skuespillere. Utdrag fra serien ble gitt ut på to plater i 1974. Dag Frøland skrev revytekster for [[Leif Juster]], [[Jens Book-Jenssen]] og [[Einar Schanke]] på 1960- og 1970-tallet. Han var blant annet medforfatter på Einar Schankes oppsetning ''Kjære lille Norge'' i 1972. I 1974 spilte han i tillegg i revyen ''Einar Schankes Gledeshus'' på [[Chat Noir]].

I 1976 presenterte han i samarbeid med [[Oslo Nye Teater]] sin første egne revy, ''Kjære landsmenn'', på Chat Noir med blant annet Elisabeth Granneman. Sammen med [[Arve Opsahl]] medvirket hun i samtlige av Frølands revyer på 70- og 80-tallet. Alle Frølands revyer ble spilt på Chat Noir med unntak av ''Slottstappet'' (1984/1985) som ble spilt på Chateau Neuf. Dag Frølands ballett begynte med fire dansere i revyen ''Brød og Sirkus'' (1979/80), økte til 14 dansere i ''Levende Lys'' (1981/1982) og 18 dansere i ''Syvende himmel'' (1983/1984). Til ''Syvende himmel'' ble det hentet syv dansere fra Broadway. Dag Frøland spilte selv i sine revyer, som ''Norge i våre hjerter'' (1985/86) og ''La Belle Epoque'' (1987/1988). Revyene var gjerne utsolgt lenge før premieren,{{tr}} og fortsatte å gå for fulle hus til de ble tatt av plakaten 17. mai året etter, ofte etterfulgt av turné til Trondheim og Bergen. I snitt ble det solgt rundt {{formatnum:135000}} billetter til hver Frølandrevy.{{tr}} En del av overskuddet gikk inn i neste revyprosjekt, ofte mer overdådig enn det forrige. Andre juledag i 1987, bare halvveis i spilleperioden til ''La Belle Epoque'', ble Dag Frøland sykmeldt. Det skulle gå nesten 20 år før han igjen sto på scenen, da som kåsør og historieforteller. 

=== 1990-tallet til 2010 ===
De fleste av hans revyer ble tidlig på 1990-tallet gitt ut på VHS, mens DVD-en ''Dag Frøland Revykongen'' – høydepunkter fra Chat Noir kom i 2005. 

Som revyskaper var Dag Frøland særlig påvirket av internasjonale revy- og teaternavn som Karl Gerhard og [[Noel Coward]], og tekstene snakkesynges ofte i en «kuplett»-form med til dels svært mange vers. Hans trang til fransk- og svenskinspirert intellektualisering var til tider kontroversiell, men han blandet dette med en bred folkelighet. Som revyskuespiller gjorde han seg særlig bemerket i mange parodier, blant annet på [[Per Aabel]], [[Toralv Maurstad]], [[Kåre Willoch]], [[Liv Ullmann]], [[Åge Aleksandersen]], [[Kjell Magne Bondevik]] og [[Harald Heide-Steen]]. Han spilte også professor Higgins i [[My Fair Lady]] (Chateau Neuf 1986), og hadde hovedrollen i filmen ''På stigende kurs'' (1987).

Frøland sang inn en del revyviser på platene ''Klovnerier'' (1979) og ''Levende lys'' (1981). På plateetiketten D. F. (Dag Frøland) dokumenterte han sentrale norske scenekunstnere som [[Per Aabel]], [[Lillebil Ibsen]] og [[Leif Juster]]. I 1990 restaurerte og gjenåpnet han Victoria Teater med Liv Ullmann i Noel Cowards Private Lives, men han gav opp teaterprosjektet året etter. I 1990-årene var han i en periode aktiv som petitjournalist i Oslo-pressen, blant annet med spalten ''Con amore'' i ''Aftenposten.'' Han gav ut platen ''Fra den vakre til den vise'' i 1996, avbildet på coveret med blått helskjegg.

Tidlig på 2000-tallet engasjerte han seg i fattigdomsproblematikken i Norge. 

Frøland stiftet [[Leif Justers ærespris]]. I [[2005]] sa han nei til [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull fordi han mente han ikke kunne akseptere et symbol på rangering av mennesker som bidrar til økte forskjeller i et land der det angivelig fantes flere hundre tusen fattige.{{tr}} I 2006 hadde han flere soloopptredener i [[Ullensaker]] og den gamle hjembyen [[Fredrikstad]].

Dag Frøland døde i sitt hjem 26. januar 2010. Han ble 64 år gammel.